Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2569 (2021-2022)
Innlevert: 04.08.2022
Sendt: 04.08.2022
Besvart: 15.08.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): I Dagens Næringsliv 3. august kommer det fram at det har blitt utbetalt titalls millioner kroner til oljeselskapet Lukoil, og at utbetalingene tilsynelatende har fortsatt også etter Russlands invasjon av Ukraina.
Hvorfor ble ikke disse utbetalingene stanset eller fryst, kan han garantere at ytterligere utbetalinger til selskapet stanses og vil han iverksette andre tiltak for å sørge for at norske skattepenger ikke bidrar til å finansiere Putins krigføring?

Begrunnelse

I april spurte jeg statsråden om han kunne bekrefte hvorvidt og hvor mye som eventuelt kunne bli utbetalt til russiskeide oljeselskaper gjennom leterefusjonsordningen. Den gang viste regjeringen til Skatteetatens taushetsplikt framfor å bidra til størst mulig åpenhet rundt hvordan det norske sanksjonsregimet mot Russland ble håndhevet i praksis.
Dagens Næringsliv avdekket 3. august, med henvisning til årsrapporten til Lukoils norske datterselskap, at selskapet oppgir å ha fått utbetalt 90 millioner kroner av den norske staten i 2022, og at de regnet med å få utbetalt ytterligere 30 millioner kroner den 1. juni. Selskapet oppgir også å ha en utsatt skattefordel på 28 millioner kroner som kan bli utbetalt neste år.
At det tilsynelatende ikke har blitt iverksatt strengere tiltak mot selskapet fra norsk side virker inkonsekvent, ettersom daværende olje- og energiminister, Marte Mjøs Persen, i begynnelsen av mars var raskt ute og erklærte at de russiske selskapene Rosneft og Lukoil var uønsket på norsk sokkel. Selskapets nylig avgåtte sjef, oligarken Vagit Alekperov, sitter fortsatt på betydelige eierandeler, og har siden april vært underlagt sanksjoner fra Storbritannias og Australia.
Det vil være interessant å høre hva statsråden mener om at norske skattepenger synes å ha blitt utbetalt til Lukoil også etter Russlands invasjon av Ukraina. Norge har allerede innført strengere straffetiltak mot Russland enn EUs sanksjonsregime på flere områder. Det ville derfor være å forvente at regjeringen var villig til å ta grep for å stanse alle framtidige utbetalinger til selskapet og sørge for å tette slike åpenbare hull i Norges regime for straffetiltak mot Russland.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Spørsmålet gjelder utbetaling av skatteverdien av letekostnader som det russiskeide selskapet Lukoil hadde i inntektsåret 2021. Negativ terminskatt ble innført som et av flere koronastøttetiltak for petroleumsnæringen våren 2020. Selskap som forventet å få utbetalt leterefusjon, kunne få utbetalt skatteverdien av letekostnadene løpende over seks terminer. Den siste terminen ble utbetalt i juni 2022. Når Lukoil har opplyst å opphøre med virksomhet i Norge, vil det i fremtiden ikke være aktuelt med utbetalinger til selskapet.
Norge har sluttet opp om samtlige av EUs restriktive tiltak overfor Russland som følge av angrepet på Ukraina. Tiltakene er gjennomført i norsk rett. Utenriksdepartementet er ansvarlig fagdepartement for gjennomføringen. Det er ingen personer, grupper eller enheter som kun er sanksjonert av Norge.
Norge har ikke tradisjon for å innføre unilaterale sanksjoner. Regjeringen har heller ikke fullmakt i sanksjonsloven til å treffe vedtak om slik alenegang. Norges syn er at det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst mulig legitimitetsgrunnlag og tvangskraft for å påvirke en stat som truer fred og sikkerhet.
Sanksjonene innebærer blant annet økonomiske frystiltak for listeførte personer og enheter. Det vil si frys av penger og formuesgoder, samt forbud mot å stille penger og formuesgoder til rådighet både indirekte og direkte. Skatteetaten fryser utbetalinger som er omfattet av sanksjonene. Utbetalinger som ikke er omfattet av sanksjonene, blir ikke fryst.
På grunnlag av det ovenstående er det ikke tvil om at Norge, både generelt og på skatteområdet, aktivt slutter opp om EUs restriktive tiltak og på ingen måte underminerer dem.