Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2572 (2021-2022)
Innlevert: 05.08.2022
Sendt: 05.08.2022
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 12.08.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvor mye dyrka og dyrkbar jord planlegges bygget ned til veiprosjekter i vedtatte kommuneplaner og i pågående og vedtatte planer under Statens vegvesen og Nye Veier AS?

Begrunnelse

Matjord er en svært begrensa og ikke-fornybar ressurs. Det tar 1000 år å danne et godt lag med matjord. Den beste matjorda finnes også ofte der utbyggingspresset er størst.
Norge har mindre matjord enn alle EU-landene. Det er viktig å ta vare på matjorda for å kunne produsere mat til egen befolkning og framtidige generasjoner. Jordvern er også viktig for å ta vare på naturmangfoldet, dempe flom, binde karbon og å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Våren 2022 gikk Samferdselsdepartementets virksomheter gjennom store prosjekter som er under planlegging i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2022–2033, for å gi en oversikt over dyrket mark som kan bli nedbygd som følge av disse. Gjennomgangen viser at Statens vegvesens prosjekter kan innebære en nedbygging av om lag 525–750 dekar og at Nye Veier AS sine prosjekter kan innebære en nedbygging av om lag 1 706 dekar. Statens vegvesen og Nye Veier AS har ikke tilsvarende oversikter over dyrkbar mark.
Grunnlaget for beregningen av antall dekar dyrket mark som planlegges bygget ned varierer fra reguleringsplaner som er i sluttfasen, med et rimelig sikkert grunnlag, til kommunedelplaner der det fortsatt er alternative traseer som vurderes og usikkerheten kan være stor. For flere prosjekter er det også registrert muligheter eller potensial for nydyrking. På grunn av porteføljestyring av prosjektene i regi av Statens vegvesen er rekkefølgen for oppstart av de omtalte prosjektene usikker, jf. kap. 4.1. i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 og Innst. 653 S (2020–2021). I styringsmodellen ligger det også en føring om at Statens vegvesen gjennom alle faser skal jobbe for å forbedre prosjektene innenfor de økonomiske rammene som er satt i Nasjonal transportplan. Eksempelvis kan dette optimaliseringsarbeidet resultere i at man finner enklere løsninger for samme problem, som igjen kan bety mindre naturinngrep og lavere kostnader.
Jordvern er viktig både nasjonalt og globalt for å sikre matforsyningen, og hensynet til utbygging av infrastruktur må balanseres mot det langsiktige hensynet til matproduksjon.
Jeg har satt i gang et arbeid for å vurdere vegnormalene, som er et viktig styringsverktøy og et hjelpemiddel ved utforming og dimensjonering av offentlig veg. Jeg har gitt Statens vegvesen i oppdrag å vurdere bl.a. høyere terskel (større trafikkmengde) for bygging av firefelts motorveger og i større grad legge til rette for gjenbruk av eksisterende veg. Dette kan bidra til mindre naturinngrep og mindre nedbygging av dyrket mark. Vurderingene skal også belyse mulighetene for å oppnå en mer effektiv gjennomføring av porteføljen av vegprosjekter i Nasjonal transportplan 2022–2033 og oppfølgingen av klimamålene. Samferdselsdepartementet mottok svar fra Statens vegvesen på oppdraget 15. juni.
Ved behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 og Innst. 450 S (2021–2022) fattet Stortinget et anmodningsvedtak om å vurdere nedskaleringer i store prosjekter for å spare natur og matjord, samt spare kostnader. Jeg har derfor gitt Statens vegvesen og Nye Veier AS et tilleggsoppdrag om å vurdere dette som en del av oppdraget om vegnormalene. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.