Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2574 (2021-2022)
Innlevert: 05.08.2022
Sendt: 05.08.2022
Besvart: 15.08.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Nok en gang er det kommet frem en sak om omsorgssvikt i norske sykehjem, der en sykehjemsbeboer døde av hva familien hans mener er dehydrering.
Ser ikke statsråden behovet for Eldreombudet når det stadig dukker opp saker om omsorgssvikt i norske sykehjem?

Begrunnelse

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 valgte regjeringen å gjennomføre omfattende kutt i eldreomsorgen, deriblant kutt til Eldreombudet med hensikt om å legge det ned fra 2023. Samtidig har vi det siste året lest flere historier i mediene om norske pasienter og brukere som ikke har blitt fulgt opp. Grue kommune har hatt flere tilsynssaker, og nå er det kommet frem et nytt dødsfall som følge av omsorgssvikt. Utfordringene i omsorgstjenestene våre er store, der det er sagt fra politisk ledelse i regjeringen at det vil være færre sykehjemsplasser per eldre i årene som kommer. I tillegg er det stor mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere, der konsekvensen er underbemanning og høyt arbeidspress for de på jobb.
Det skal være trygt og godt å være eldre i Norge. Da må det krafttak og midler til, for å sikre god kvalitet i tjenestene. De eldre skal ikke bare være på sykehjemmet, men de skal bli ivaretatt og man skal trives. Dessverre ser vi altfor mange tilfeller av brudd på pasient- og brukerrettighetsloven på sykehjemmene, og i de verste tilfellene ender det opp med dødsfall. I følge Helsedirektoratet var det hele 1218 av de som døde på sykehjem i 2020 som hadde sult eller underernæring som dødsårsak, hvor 44,4 prosent av alle sykehjemsbeboerne er underernærte. Dette er urovekkende tall, og da er det desto urovekkende at regjeringen velger å kutte i midlene til eldreomsorgen i revidert nasjonalbudsjett.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg er svært opptatt av at alle som trenger det får forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Eldre med behov for helse- og omsorgstjenester skal være trygge på at fellesskapet stiller opp.
Regjeringen er opptatt av at eldre skal ha en trygg og god alderdom og vil styrke vår felles helse- og omsorgstjeneste. Da må vi sørge for at kommunene har gode rammer og en forutsigbar økonomi til å løse sine oppgaver. Derfor har denne regjeringens fremste prioritet vært å styrke kommuneøkonomien.
Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for det. I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for at de kommunale tjenestene ytes i tråd med lov, har kommunen også finansieringsansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Den enkelte har videre mulighet til å klage på manglende behandling, avslag, vedtak mv. til statsforvalteren. Som tilsynsmyndighet kan statsforvalteren gå inn og undersøke den enkeltes tjenestetilbud og vurdere hvorvidt kommunen oppfyller sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven.
I tillegg til statsforvalteren, er det etablert pasient- og brukerombud i alle fylker, hvor alle, herunder eldre og deres pårørende, kan henvende seg hvis de møter mangler og utfordringer i helse- og omsorgstjenestene.
Regjeringen varslet i RNB at vi vil foreslå å avvikle Eldreombudet, og vi vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2023. Eldre er en mangfoldig gruppe med ulike behov og interesser innen alle samfunnsområder, og eldre innbyggere inngår i mandatet til de ulike ombudene. Regjeringen er opptatt av å styrke stemmen til eldrebefolkningen, og regjeringen har derfor styrket konsultasjonsordningen fra ett til fire årlige møter med pensjonistenes organisasjoner. Vi viser også til arbeidet med aldersvennlig Norge hvor blant annet styrket medvirkning fra eldre selv og de lokale eldrerådene inngår i arbeidet.