Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2616 (2021-2022)
Innlevert: 10.08.2022
Sendt: 11.08.2022
Besvart: 19.08.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvilke konkrete tiltak gjorde næringsministeren fra februar for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med strømpris-krisen?

Begrunnelse

Den tredje februar i år spurte representant Bjørlo næringsministeren om hva regjeringen ville gjøre for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med de enormt høye strømprisene. Næringsministeren svarte at regjeringen ikke ville innføre noe da, men at de fortløpende fulgte situasjonen. Først forrige uke begynte regjeringen samtaler med NHO og LO for å finne en løsning.
Strømprisene er enormt høye og situasjonen kan bli enda verre for bedriftene utover høsten og vinteren. Vi ser utallige eksempler på bedrifter som sliter med å dekke de voldsomt økende strømutgiftene. Glencore Nikkelverk i Kristiansand er et eksempel og estimerer selv at prisnivået vil føre til en ekstraregning på rundt 200 millioner kroner i løpet av 2022. Elkem Carbon i Kristiansand hadde i en måned i år strømutgifter opp mot kr. ti millioner mer enn forventet. I tillegg til industrien rammes reiselivs- og serveringsbedrifter hardt. Lillesand Hotel Norge rapporterte allerede ved årsskiftet om en tredoblet strømregning sammenlignet med måneden før.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen har overvåket næringslivets håndtering av strømprisøkningen helt siden prisene begynte å stige i fjor høst. Vår vurdering er at situasjonen i norsk næringsliv fortsatt er god, og at de fleste bedrifter hittil har klart å håndtere strømkostnadene sine. I motsetning til husholdningene kan de fleste bedrifter øke inntektene ved å øke utsalgsprisen på varer og tjenester. Det gjør det mulig for bedrifter å håndtere en økning i prisene på innsatsvarer opp til et visst nivå. Mange bedrifter har også benyttet anledningen til å energieffektivisere driften for å spare kostnader på sikt.
Jeg minner også om at vi på generelt grunnlag bør være varsomme med å innføre statlige støtteordninger til bedriftseiere selv om dette kan være nødvendig under ekstraordinære forhold som en pandemi. I en blandingsøkonomi får bedriftseierne gevinsten når bedriften går med overskudd, samtidig som de må tåle å ta tapet ved ev. underskudd. Om man ønsker å redusere risikoen ved å drive butikk og forsikre seg mot usikkerhet, finnes det ulike private ordninger som gjør dette mulig, som fastprisavtaler på strøm.
Når regjeringen nå likevel har besluttet å arbeide med mulige strømstøttetiltak for næringslivet, skyldes det utviklingen i strømmarkedet. Prisene har økt gjennom sommeren til enda høyere nivåer enn vi så i vinter. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer, som Russlands invasjon av Ukraina og lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner. Resultatet er at flere bedrifter berøres av strømprisøkningen, og at de som var hardest rammet, sliter mer. Det ekstraordinære strømprisnivået ventes også å vare gjennom vinteren.
Vi arbeider nå med å vurdere hvilke tiltak som best kan treffe bedrifter som trenger det mest, og med sikte på å kunne avhjelpe situasjonen allerede i høst. Regjeringen samarbeider tett med partene i arbeidslivet også i dette spørsmålet. Siden vi tiltrådte i fjor, har vi hatt jevnlig dialog med LO og NHO om effekten av de høye strømprisene for næringslivet. Etter invasjonen i Ukraina har regjeringen og partene i arbeidslivet hatt hyppigere møter. Det stemmer derfor ikke at vi begynte samtaler med NHO og LO først for to uker siden.
For å være forberedt på den situasjonen som vi nå har kommet i, startet jeg allerede i januar opp et arbeid internt i departementet for å utrede behovet for strømstøtte til næringslivet og vurdere ulike alternative tiltak. Det er dette arbeidet som er utgangspunktet for de alternativer som nå vurderes i dialog med partene i arbeidslivet.
Avslutningsvis vil jeg minne om at vi er i en situasjon der store deler av næringslivet går veldig godt. Vi har den laveste arbeidsledigheten på 15 år, og den høyeste sysselsettingen på 10 år. Mange næringer opplever stor mangel på arbeidskraft. Vi ser i dag ikke spesielle utslag i økning av konkurser i SSBs konkursstatistikk. Bankene og finansnæringen har ikke meldt om spesielle problemer blant de små og mellomstore bedriftene. Vi må ta hensyn til utviklingen i økonomien og unngå å påskynde renteoppgang, da dette for mange husholdninger og bedrifter vil få større konsekvenser enn selve strømregningen. Dette ligger til grunn for det arbeidet som nå gjøres.
Jeg vil dessuten orientere om at jeg 30. mai 2022 sendte brev til samtlige offentlige oppdragsgivere hvor jeg oppfordret oppdragsgiverne til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår i dagens situasjon med uforutsigbare rammebetingelser, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Jeg gjorde også oppmerksom på muligheten for å gjøre endringer i inngåtte kontrakter, og oppfordret oppdragsgivere til å vurdere henvendelser fra leverandører som følge av økte råvarekostnader. Jeg oppfatter at brevet ble godt mottatt i næringslivet.