Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvilke grupper prioriterer og nedprioriter regjeringen ved utvelgelse av kvoteflyktninger og hvorfor?

Begrunnelse

Når Norge henter kvoteflyktninger kan vi selv velge hvilke grupper en ønsker å hente. En kan da velge å hente grupper det erfaringsmessig er lettere å få integrert, kompetanse Norge etterspør etc.

Svar

Emilie Mehl: Det er flere forhold som hensyntas i prioriteringen av hvilke grupper av kvoteflyktninger Norge skal ta imot. Arbeidet med kvoteflyktningene gjøres i tett samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, som fremmer hovedandelen av søknadene til både Norge og andre land med kvoteordninger.
Det legges derfor stor vekt på UNHCRs prioriteringer av grupper, jf. at UNHCR må prioritere sine ressurser for å forberede og fremme søknader. Et hovedanliggende i så måte er flyktningenes beskyttelsesbehov og behov for gjenbosetting til et tredjeland. Basert på UNHCRs prioriteringer har Norge i flere år tatt imot syriske flyktninger, primært fra Libanon, men også fra Jordan og Irak. Videre har Norge tatt imot flyktninger av ulike afrikanske nasjonaliteter fra ulike flyktningsituasjoner på det afrikanske kontinentet, eksempelvis et større antall kongolesere i Uganda og Rwanda og ulike nasjonaliteter i Libya, og i år også rohinga-flyktninger i Malaysia.
For Norge er det et hovedpremiss at de personene vi tar imot på kvoten har et beskyttelsesbehov og et behov for gjenbosetting fra aktuelle vertsland. Både utlendings- og integreringsmyndighetene foretrekker å kunne gjennomføre personlige intervjuer med flyktningene som er aktuelle for gjenbosetting til Norge. Mange flyktninger oppholder seg i naboland som selv er i konflikt eller med en vanskelig sikkerhetssituasjon. Dette innebærer at det også foretas vurderinger av om sikkerhetssituasjonen i aktuelle land er stabil nok til at norsk personell kan foreta reiser dit.
De fleste flyktningene Norge tar imot har bakgrunn fra land i krig og konflikt. Barn er den mest sårbare gruppen i krigs- og fluktsituasjoner. Videre er kvinner særlig utsatte i krig og konflikt, herunder kvinner som er alene med barn. Flyktninger som tilhører seksuelle minoriteter er også særlig utsatte. Norge prioritere disse gruppene. Utover dette ønsker Norge en balanse i sammensetningen av flyktningene mht. alder, skolegang m.m. Det er frivillig for norske kommuner å bosette flyktninger, slik det også må sees hen til erfaringene med bosettingsarbeidet. Erfaringsmessig ønsker kommunene helst å ta imot barnefamilier.
Dette betyr at menn som sådan, med mindre de tilhører en seksuell minoritet, er lavere prioritert enn barnefamilier og enslige kvinner eller enslige kvinner med barn. Flyktninggrupper som ikke er prioritert for gjenbosetting av UNHCR prioriteres normalt heller ikke av Norge.
Både uttakskriterier og prosessen med å fastsette kvotens sammensetning fremgår av Rundskriv G-15/2020: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf. utlendingsloven § 35. Basert på prioriteringer fra UNHCR, innspill fra frivillige organisasjoner og erfaringer med tidligere grupper, oversender Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) forslag til neste års kvotesammensetning til respektive departementer. Sammensetningen besluttes av JD, AID og UD i samarbeid.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar