Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2632 (2021-2022)
Innlevert: 12.08.2022
Sendt: 12.08.2022
Besvart: 22.08.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): 11 ordførere på Helgeland har i et åpent brev formulert en sterk bekymring for at et styrevedtak i Helse Nord 22. juni om å fjerne kolonkreftkirurgi fra Sandnessjøen sykehus vil true akuttkirurgien på Helgelandssykehuset. De er bekymret for at den akuttkirurgiske beredskapen på hovedsykehuset i Sandnessjøen blir svekket som følge av at Helse Nord har vedtatt å legge de to tyngste funksjonene til Mo i Rana.
Hvilke konkrete planer foreligger for å opprettholde akuttkirurgi på hovedsykehuset dersom dette blir gjennomført?

Begrunnelse

Ordførerne mener det nye vedtaket ikke er forenelig med strukturvedtaket for Nye Helgelandssykehuset som angir at det skal være akuttberedskap for generell kirurgi ved sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana. De skriver i sitt brev at konsekvensene vedtaket vil få for sykehusstrukturen i framtida ikke er drøftet, belyst eller på noen som helst måte konsekvensanalysert i prosessen, da sett opp i mot foretaksmøtet i januar 2020 og bestillingen fra helseministeren. De mener dette vedtaket truer den akuttkirurgiske funksjonen på hovedsykehuset, noe som vil ha alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten for mange av innbyggerne.
Helseministeren har selv flere ganger vist til at strukturvedtaket for Nye Helgelandssykehuset angir at det skal være akuttberedskap for generell kirurgi ved sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana, og har i et tidligere spørsmål svart at rekrutteringssituasjonen er tilfredsstillende for å opprettholde disse akuttkirurgi på begge disse sykehusene. Etter vedtaket i Helse Nord uttrykkes det nå sterk bekymring lokalt for om dette nå er truet. I brevet skriver de 11 ordførerne dette:

«Konsekvensen av vedtaket slik det står i dag gir en usikker framtid for akuttkirurgien på sør- og midt-Helgeland, med rasering av et eksisterende godt og kompetent akuttkirurgisk miljø på sykehusenheten i Sandnessjøen, med størst konsekvenser for pasientpopulasjonen med lengst og krevende reisevei på øyer, kyst og sør på Helgeland. Vi mener derfor at vedtaket er et klart brudd på helseministerens beslutning om to akuttsykehus på Helgeland, med størst bredde og tyngde på hovedsykehuset.»

På mange mindre sykehus består hovedtyngden av de kirurgiske fagene av ortopedi og gastrokirurgi/generellkirurgi. Slik er det også i Helgelandssykehuset. Et pasientforløp som skal være trygt og godt handler ikke bare om kirurgen som gjennomfører selve operasjonen. Det handler vel så mye om operasjonssykepleiere, anestesipersonell, sykepleiere på oppvåkning og intensiv etter operasjonen og oppfølging av leger i dagene etterpå. Ved å fjerne alle gastrokirugiske akuttoperasjoner av en viss mengde fra ett av sykehusene, mister man også kompetanse som trengs rundt alle operasjoner som skal gjennomføres.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF som har ansvar for funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene som sikrer kvalitet i behandlingen og god pasientsikkerhet. Jeg har i forbindelse med representantens spørsmål innhentet nærmere informasjon fra Helse Nord RHF om hvordan de tenker at hovedsykehuset i Sandnessjøen kan ha gode akuttkirurgiske tjenester. Helse Nord RHF opplyser at generell akuttkirurgi ikke er avhengig av at det gjennomføres tarmkreftkirurgi på Helgeland. Det er kombinasjonen av spesialitetene indremedisin, kirurgi og anestesi som er en forutsetning for god faglig kvalitet på diagnostikk og behandling av akuttpasienter i sykehus. Akuttfunksjon forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi, med tilgang til radiologi- og laboratorietjenester.
Helgelandssykehuset skal utvikle og drive to akuttsykehus. All kirurgisk aktivitet som utføres på de to sykehusene må derfor legge til rette for gode utviklings- og rekrutteringsmuligheter begge steder gjennom godt samarbeid. Ved en gjennomtenkt organisering av kirurgisk aktivitet vil begge akuttsykehusene på Helgeland kunne være gode akuttsykehus, også det ene uten tarmkreftkirurgi. Helgelandsykehuset må ha planlagt kirurgi av tilstrekkelig omfang.
Når planlagte tarmkreftoperasjoner tilbakeføres til Helgeland fra september 2022, vil det totale antallet gastrokirurgiske operasjoner på Helgeland øke og flere operasjoner som ikke omhandler tarmkreft vil gjennomføres i Sandnessjøen. Det legges til rette for samarbeid mellom fagmiljøene slik at det gis mulighet for å benytte og bygge kompetanse på tvers i sykehuset. Flere andre tiltak for å øke og opprettholde kompetanse beskrives også. Blant annet mulighet for hospitering ved Universitetssykehuset Nord-Norge og ved Nordlandssykehuset i Bodø.
Helse Nord RHF er tydelige på at kompetanseutvikling ved rullering mellom lokalisasjoner skal organiseres slik at det ikke medfører en merbelastning for den enkelte eller svekker beredskapen ved en lokalisasjon på kort eller lengre sikt. Tillitsvalgte og vernetjenesten skal involveres i planleggingen.