Sofie Marhaug (R): Hvor mange og hvilke såkalt lange avtaler om salg av kraft til selskaper og aktører i utlandet har Statkraft inngått, og hvilke volum, lengder og til hvilke priser er kontraktene på?
Begrunnelse
Normalt tenker man i Norge på lange fastprisavtaler for strøm som noe som kommer innlands kraftkrevende industri til gode. Industrien vår sikres stabile forhold, og i bytte får vi glede av skatteinntekter og arbeidsplasser.
Diskusjonen om Statkrafts avtale med Deutsche Bahn aktualiserer at Statkraft også har inngått en slike avtale med i alle fall ett selskap i utlandet, som naturlig nok ikke gir staten og lokalsamfunn tilsvarende gevinst i form av skatteinntekter og arbeidsplasser.
Olje- og energiministeren skriver i sitt svar til meg på spørsmål 2592 at “slike avtaler er finansielle og har ikke noen innvirkning på den fysiske kraftflyten”. Men samme kraft kan som kjent hverken selges eller brukes to ganger. Ministeren understreker også at det rent faktisk er en avtale om levering av strøm det er snakk om. Det ligger mellom linjene i svaret at dette heller ikke er den eneste slike avtalen.
Fordi denne og eventuelt andre slike avtaler ikke har samme positive ringvirkning for skatteinntekter og arbeidsplasser som tilsvarende avtaler nasjonalt, er det ønskelig å få frem fakta rundt dem. Det kan for eksempel virke som Deutsche Bahn og også andre utenlandske aktører og selskaper får mulighet til å kjøpe strøm av den statlige aktøren Statkraft til en pris og på vilkår vanlige forbrukere i det norske markedet ikke har tilgang til. Jeg ønsker et svar og en sammenstilling som kan bidra til klarhet.