Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2642 (2021-2022)
Innlevert: 15.08.2022
Sendt: 15.08.2022
Besvart: 26.08.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Anne Kristine Linnestad (H)

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å sikre at samisk barn med lulesamisk som sitt 1. språk, får et barnehagetilbud basert på eget språk og kultur, og vil statsråden sette i gang andre tiltak for å stimulere flere barn, også utenfor de samiske kjerneområdene, til å lære samisk?

Begrunnelse

Lulesamisk er ett av tre offisielle samiske språk i Norge. Hamarøy kommune er den eneste kommunen i forvaltningsområdet for samisk språk, hvor julevsámegiella (lulesamisk) er det samiske språket. Dersom lulesamisk skal utvikles videre og flere skal benytte lulesamisk som sitt "hverdagsspråk" må det legges til rette for et godt tilbud til de samiske barna allerede fra barnehagen. Da den lulesamiske barnehagen gikk konkurs i juni mistet de samiske barna barnehageplassen sin og de står nå uten et barnehagetilbud basert på lulesamisk språk og kultur. I Meld.St.16 2021-2022 melder regjeringen at de fra neste stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv vil satse på språk og kompetanse, samtidig som de samisk barna i Hamarøy står uten barnehagetilbud på eget språk fra 01.08.22. Det haster å få på plass et tilbud for disse barna basert på deres eget språk og kultur.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Etter barnehageloven § 10 har kommunen ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. Videre plikter barnehagen å ta hensyn til barnets etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur, jf. barnehageloven § 2 tredje ledd. Kommunens plikt etter barnehageloven innebærer at det skal legges til rette for at samiske barn kan møte samisk språk og kultur i egnet form.
Rammeplanen for barnehagen stiller blant annet krav om at samiske barnehager skal fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn. Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at personalet har kjennskap til, og legger vekt på, at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Det skal legges til rette for at barna også kan få møte samisk språk.
Mangelen på samiskspråklige ansatte er en sentral utfordringen for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehage og skole. Rekrutteringen til samisk høyere utdanning har over tid vært utfordrende. Rekrutteringsgrunnlaget til samisk lærerutdanning og samisk barnehagelærerutdanning er dårlig. Antallet som fullfører videregående opplæring med samisk språk og kulturkompetanse, er for lite til å møte samfunnets behov.
Sametinget og staten har gunstige ordninger for stipend og sletting av studielån for dem som tar samisk i lærerutdanning. Institusjonene jobber med rekruttering og legger til rette for fleksibilitet i utdanningene. Det er stor etterspørsel etter lærere med samiskspråklig utdanning, og det utdannes for få. Lærerutdanningene må konkurrere med andre høyere utdanninger om et lite antall søkere med samiskkompetanse.
Nord universitet opprettet i 2021 en arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning med samisk profil. Det er et tilbud til erfarne assistenter og barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene som kombinerer studier og jobb. De første studentene vil etter planen fullføre i 2025. Hele 32 studenter møtte til studiestart høsten 2021, fra et stort antall barnehager i og utenfor forvaltnings-området for sørsamisk og lulesamisk. Denne utdanningen vil være viktig for kompetanseutviklingen i barnehager med lulesamisk og sørsamisk fremover.
Regjeringen har bestemt at den neste stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal handle om rekruttering og kompetanse i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Kvalifiserte samisklærere er en forutsetning for å sikre samiske barn et godt pedagogisk tilbud i barnehage og skole. Slik kan vi på sikt også lykkes med å øke rekrutteringsgrunnlaget til andre typer utdanninger og yrker der det er behov for kompetanse i samisk språk og kultur.