Svar
Terje Aasland: Regjeringen vil utvikle norsk petroleumssektor videre. Vi vil legge til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel som skaper ringvirkninger i hele landet. Vi skal fortsatt ha høy verdiskaping og statlige inntekter, og vi skal bidra til sikre leveranser av gass og olje til Europa. Derfor vil vi tildele nye letetillatelser slik at det kan gjøres nye funn. Derfor vil vi gjennom fortsatt forutsigbarhet i rammebetingelsene og politikken overfor næringen legge grunnlaget for at alle lønnsomme ressurser blir bygd ut og utnyttet.
De gjennomsnittlige klimagassutslippene fra produksjonen på norsk sokkel er lave per produsert enhet, og totalutslippene er på vei videre ned. Utslippene var 2 mill. tonn, eller 16 prosent, høyere i 2015 enn i 2021. Utviklingen skyldes en ønsket politikk over tid. Sektoren har i over 30 år betalt en høy pris for sine utslipp gjennom CO2-avgift, og fra 2007 også kvoteplikt. At utslipp koster, gjør utslippsreduserende tiltak lønnsomme for selskapene. Det tiltaket som virkelig monner er å erstatte kraftproduksjon offshore med kraft fra land. Derfor kommer om lag halvparten av norsk petroleumsproduksjon fra felt som helt eller delvis bruker kraft fra land. Selv om også andre løsninger kan bidra til utslippsreduksjoner, er det bare kraft fra land som realistisk sett kan gi store reduksjoner i produksjonsutslippene de nærmeste årene.
Slik jeg oppfatter det, har regjeringen støtte fra et stort flertall på Stortinget om videreføring av petroleumspolitikken, og om samtidig å legge til rette for stadig lavere utslipp fra vår petroleumsproduksjon.
En løsning med kraft fra land til et felt krever tillatelse både etter petroleums- og energiregelverkene. Kostnadene ved en kraft fra land-løsning og konsekvensene for kraftsystemet på land, varierer fra sak til sak, herunder kraftbehov, tilkoblingspunkt og tidspunkt for kraftuttak. Effektene på kraftsystemet av den aktuelle utbyggingen vurderes derfor i forbindelse med den enkelte sak til behandling. For flere prosjekter har det kommet vesentlig justeringer i planene, eller vilkår knyttet til nettilknytning.
En rekke felt på norsk sokkel har altså en godkjent utbyggingsplan og en tillatelse etter energiregelverket for å drive plattformer helt eller delvis med kraft fra land. Staten respekterer tillatelser den selv har gitt. Dette gjelder innretninger på feltene Troll, Oseberg, Gjøa, Valhall, Goliat, Sverdrup, Aasen, Grieg, Krog, Sleipner og Linge. Enkelte av disse er fortsatt under utbygging slik at kraftbruken fra nettet ikke har startet opp. Også gassanleggene på land på Kollsnes og Nyhamna drives i dag med kraft fra nettet.
I forbindelse med utbyggingen av Wisting-funnet og NOAKA-området baserer selskapene planene på drift med kraft fra land. Dette valget har selskapene tatt blant annet som følge av klare signaler fra politiske myndigheter over tid, om at store nye felt må drive med så lave utslipp som mulig. I tillegg har vi varslet ambisjoner om store og raske utslippskutt fra produksjonen, og at det skal være svært høye utslippskostnader framover. Et ev. nei til kraft fra land til disse utbyggingene vil etter mitt syn bryte med vår langsiktige og forutsigbare petroleumspolitikk. Dette ville føre til utsettelser, i verste fall på ubestemt tid, for disse utbyggingene. Det vil videre bety store problemer for norsk leverandørindustri som er godt posisjonert for, og har planlagt sin aktivitet fremover, med oppdrag knyttet til disse enorme industriutbyggingene. For øvrig trenger ikke Wisting og NOAKA kraft på flere år, selskapene planlegger oppstart tidligst i 2027.
I diskusjonen om kraft fra land kan det høres ut som en slik løsning er noe vi nå skal ta stilling til. Faktum er imidlertid at mange beslutninger allerede er tatt og tillatelser gitt. For eksisterende innretninger der kraft fra land er mest hensiktsmessig, er en slik løsning allerede besluttet. Etter 2022 forventer ikke departementet innlevert planer om nye store feltutbygginger som utløser et nytt stort kraftbehov. Før det ev. blir aktuelt må nye, store funn gjøres. Det arbeides nå i næringen med kraft fra land til Njord- og Draugen-plattformene, samt til landanlegget på Melkøya. Saksbehandlingen etter energiregelverket er i gang og selskapene planlegger investeringsbeslutning senere i år. Rettighetshaverne på gassanlegget på Kårstø studerer også å bruke mer kraft fra nettet. Beslutter rettighetshaverne disse tre prosjektene, vil de bli gjenstand for vanlig behandling etter energi- og petroleumsregelverket basert på prosjektenes konkrete konsekvenser slik det er gjort med alle andre saker frem til nå.
Stortinget har varslet en opptrapping av utslippskostnadene for olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Det er satt store ambisjoner om reduksjon i utslippene fra næringen fram mot 2030. For å redusere utslippskostnadene fra et felt betydelig og relativt raskt, har selskapene i dag i praksis to muligheter – kraft fra land, eller å stenge ned. Høye utslippskostnader betyr at selskapene vil fremme omlegging til kraft fra land også for innretninger der løsningen er lite egnet og/eller kostbar. Kraft fra land er nødvendig for å kunne nå målene om utslippskutt fra næringen i 2030.
Sak-til-sak-tilnærmingen i spørsmålet om kraft fra land-prosjekter bidrar til at beslutninger om bruk av kraft fra land på norsk sokkel er basert på konsekvensene av det enkelte prosjekt. Samtidig må vi passe på å ikke gjennomføre våre store ambisjoner om kutt i utslippene fra produksjonen på norsk sokkel på en måte som gir tap av arbeidsplasser, verdiskaping og produksjon her hjemme og samtidig bidrar til økte utslipp av klimagasser globalt.