Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2651 (2021-2022)
Innlevert: 16.08.2022
Sendt: 16.08.2022
Besvart: 23.08.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Synes statsråden denne praksisen er forsvarlig, og vil statsråden instruere Statkraft om å skrote dagens bonussystem, som i praksis belønner salg av dyr strøm?

Begrunnelse

Dagbladet har rettet oppmerksomhet mot Statkrafts bonuser, basert på Statkrafts årsrapport, der et av kriteriene er «merverdi fra den norske vannkraftporteføljen». I praksis innebærer dette at Statkraft gir bonus til dels basert på hvor mye høyere pris Statkraft greier å selge kraften for i forhold til prisnivået i markedet.
At et offentlig eid kraftselskap belønner lederne sine på denne måten er provoserende for mange, også for spørreren. Poenget med det offentlige eierskapet må være å sikre en nøktern og forsvarlig forvaltning for våre felles ressurser. Da er det meningsløst å drive opp prisene. Å premiere en slik virksomhet oppleves som dypt usolidarisk.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Gjennom selskapslovgivningen og bestemmelser i vedtektene er Statkraft, som andre selskaper, pålagt å rapportere om lønn og annen godtgjørelse for ledende ansatte. I foretak og selskaper hvor staten er eier tar staten som eier stilling til styrenes retningslinjer for lederlønn, inklusive bonus, på foretaksmøter og generalforsamlinger. Dette gjelder også for Statkraft. På årets foretaksmøte hadde staten som eier en protokolltilførsel hvor jeg bl.a. gav uttrykk for at staten er opptatt av at styret ivaretar hensynet til moderasjon ved fastsettelse av samlet godtgjørelse, og at det hverken er i selskapets eller eierens interesse om selskapet betaler mer i samlet godtgjørelse, inkludert bonus, enn nødvendig. Som del av arbeidet med ny eierskapsmelding vil jeg vurdere begrensninger for bonusutbetalinger til ledende ansatte i selskaper der staten er eier.
Statkraft opplyser at fastlønnen utgjør den viktigste delen av samlet godtgjørelse for alle ansatte. I tillegg har selskapet et system med variabel lønn, som for konsernledelsen har en ramme på inntil 25 prosent av grunnlønnen. Statkraft opplyser at det er et grunnleggende prinsipp for ordningen at variabel lønn skal knyttes til indikatorer som den ansatte har mulighet til påvirke. Statkraft har i ulike sammenhenger klargjort at nivået på kraftpriser og forhold direkte påvirket av kraftprisnivået ikke inngår i kriteriene for fastsettelse av variabel lønn.
Selskapet opplyser at de bonusindikatorene som brukes, framgår av lederlønnsrapporten som finnes på selskapets nettsider. Ifølge Statkraft er det et grunnleggende prinsipp for ordningen at variabel lønn skal knyttes til indikatorer som den ansatte har mulighet til påvirke. Statkraft gir derfor ikke variabel lønn basert på høyt prisnivå i kraftmarkedet eller til faktorer som påvirkes direkte av dette, som selskapet samlede resultater. En av indikatorene er «realisert prismargin». Denne måler hvor mye høyere priser Statkraft oppnår på sin produksjon sammenlignet med konkurrenter i Norge og er ikke direkte påvirket av det generelle prisnivået i kraftmarkedet.
Den mengden kraft en vannkraftprodusent kan produsere, er i utgangspunktet gitt av nedbørsmengdene. Det er en rekke forhold som påvirker vannkraftprodusentenes produksjonsplanlegging og produksjon, og ifølge Statkraft legger kraftprodusentene opp til å produsere så mye som mulig når prisene er høye. Om kraftprodusentene lykkes med å planlegge produksjonen slik at man produserer mest mulig når behovet er størst, vil det dempe prisene i disse periodene.
Også uavhengig av type bonuskriterier forstår jeg at det kan stilles spørsmål ved bonusordninger slik kraftmarkedet er nå hvor mange opplever ekstreme strømpriser. Den internasjonale energikrisen rammer alle og situasjonen er krevende for mange. Regjeringen har allerede innført en rekke tiltak for å håndtere situasjonen og vil som kjent komme med ytterligere tiltak.