Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:2652 (2021-2022)
Innlevert: 16.08.2022
Sendt: 16.08.2022
Besvart: 23.08.2022 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Kan regjeringen garantere at norske bistandsmidler til Etiopia ikke benyttes til å finansiere regjeringsstyrkene i Tigray-konflikten?

Begrunnelse

Situasjonen i Tigray er fortsatt svært vanskelig, og konflikten pågår. Det er viktig at norske bistandsmidler ikke går med til å finansiere væpnet maktbruk, slik som blokaden av Tigray. Dette sikres for eksempel ved å gi hjelp gjennom FN-organisasjoner, hvilket også Norge gjør. Men enkelte deler av hjelpen går som støtte til landets administrasjon.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Konflikten i Tigray har medført en omlegging av norsk utviklingssamarbeid med mer vekt på humanitær støtte og gjenoppbygging de to siste årene. Matsikkerhet, konfliktdemping, fred- og forsoning, gjenoppbygging og klimatilpasning er førende norske prioriteringer i Etiopia.
Den bilaterale bistanden til Etiopia var i 2021 på 759 millioner fordelt på følgende samarbeidsområder i tillegg til humanitær støtte: 1) styresett, likestilling og menneskerettigheter, 2) utdanning og 3) landbruk og klima/skog
Den humanitære situasjonen er kritisk som følge av konflikt i nord og tørke sør i landet. Vår humanitære støtte har økt betydelig de to siste årene som følge av de økte behovene og var på 262 millioner kroner i 2021 Humanitære samarbeidspartnere arbeider aktivt for å sikre at innsatsen styres av de humanitære prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet. Dette bidrar til å redusere faren for misbruk av humanitær støtte. Det er så langt ingen kjente tilfeller av at føderale myndigheter aktivt har misbrukt langsiktig eller humanitær bistand. Å få full og uhindret humanitær tilgang er imidlertid en vedvarende utfordring.
Norge og de fleste vestlige giverland har lagt om utviklingssamarbeidet som følge av konflikten i Tigray, og kanaliserer midler gjennom sivilt samfunn og multilaterale organisasjoner. Gjennom arbeid i styrende organer i multilaterale organisasjoner har en fra norsk side vært med å sikre at programmer legges opp på en måte som bidrar til å dempe konflikter og det gjøres grundige risikovurderinger. Deler av klima- og skogsatsingen utbetales direkte til etiopiske myndigheter. Det er god kontroll med disse midlene, og revisjon har bekreftet at alle midler har gått til avtalte aktiviteter. Det jobbes nå likevel med å endre kanal for framtidige utbetalinger slik at midlene ikke lenger utbetales direkte til myndighetene. Aktivitetene innen klima- og skogsamarbeidet er rettet hovedsakelig mot småskalabønder.
Støtten til utdanning går gjennom Verdensbanken, Redd Barna og Unicef. Støtte til yrkesrettet utdanning har vært gjennom statlige strukturer. Programmet er fulgt nøye, men sammen med andre givere vurderes nå alternative kanaler. Innen matsikkerhet har Verdensbanken vært brukt som hovedkanal. Et samarbeid med den den tyske utviklingsbanken er til vurdering. Norge har gjennom Danmark også støttet myndighetenes arbeid med modernisering og klimatilpasning innen landbruket. Her utbetales det etter at det er dokumentert hva midlene har gått til. Givernes konsulenter gjennomgår rapportene og regnskapene for å verifisere hva som har blitt støttet. For øvrig har Etiopias finansdepartement overfor giverlandene skriftlig garantert at prosjektmidler ikke skal berøres av konflikten.
Selv ved en politisk løsning på konflikten i nord vil det være store og langvarige behov for gjenoppbygging og langsiktige fred- og forsoningstiltak i landet. Norge vil fortsette å justere bistanden slik at den er best mulig egnet til å møte disse behovene, på en måte som sikrer at midler brukes til det formålet de er ment for.