Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2654 (2021-2022)
Innlevert: 16.08.2022
Sendt: 16.08.2022
Besvart: 23.08.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Vil regjeringen instruere Statnett til å legge bort planene om å bedre overføringskapasiteten i strømnettet nord, midt og sør i Norge, og har regjeringen har regjeringen et faglig grunnlag som tilsier at dette er lurt, når Sverige som vi er så tett koblet til med åtte mellomlandsforbindelser, er i gang med det samme arbeidet med bedret overføringskapasitet internt hos seg?

Begrunnelse

Statnett samarbeider tett med Svenska kraftnät om løsninger for å utnytte nettkapasiteten best mulig og bygge tilstrekkelig kapasitet for fremtiden.
De planlagte tiltakene i Sverige og i Norge vil øke den samlede overføringskapasiteten nord-sør med 50-60 prosent. I Norge inkluderer dette å oppgradere til 420 kV over Sognefjorden og ned hele Vestlandet, fra sør i Nordland og gjennom Midt-Norge og mellom Sunndalsøra og Oslo (Gudbrandsdalen). I Sverige skal en rekke forsterkninger over tid gi vesentlig større kapasitet blant annet mellom Midt- og Sør-Sverige. Statnett påpeker at de ekstreme prisforskjellene i 2021 og så langt i 2022 hovedsakelig påvirkes av tre faktorer: 1. Mer vindkraft nord og midt i Norge og Sverige. 2. Overføringskapasiteten mellom nord og sør i Sverige og mellom Sverige og Norge i sør er satt ned. 3. Høyre priser på gass, CO2 og kull har gitt rekordhøye kraftpriser på kontinentet og i UK, og dermed også i Sør-Norge og Sør-Sverige.
Forskjellene i hvor det brukes og produseres kraft har fått Statnett til å ville gire opp tempoet i utbyggingen av de store kraftlinjene mellom sør og nord. Senterpartiet på Stortinget og SV, regjeringens fremste samarbeidspartner er mot bedret overføringskapasitet. Mandag 15. august uttalte regjeringsmedlem og nestleder i Arbeiderpartiet at det var uaktuelt med bedret overføringskapasitet mellom nord og sør.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Vi ser i dag at omfattende industriplaner og elektrifisering av eksisterende forbruk gir behov for både ny kraftproduksjon og økt kapasitet i strømnettet. Tilstrekkelig kapasitet i strømnettet legger til rette for forsyningssikkerhet, næringsutvikling og utnyttelse av våre fornybare ressurser. Det er samtidig kostbart å bygge nett og det har konsekvenser for natur, miljø og andre arealinteresser. Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift, utnyttelse og utvikling av transmisjonsnettet. Dette innebærer at Statnett må vurdere om den samfunnsøkonomiske nytten over tid av å redusere begrensinger i overføringskapasiteten vil være større enn kostnadene for de nødvendige tiltakene. Det er nettkundene som betaler for investeringene.
Tiltak i transmisjonsnettet må konsesjonssøkes hos energimyndighetene. De aktuelle prosjektene i Statnetts portefølje har ulik status og modenhet. Vi tar først stilling til prosjektene når eventuelle konsesjonssøknader foreligger. For tiltak som har fått konsesjon, er det Statnett som fatter investeringsbeslutning.
I Statnetts nettutviklingsplan fra 2021 presenteres flere prosjekter som vil bidra til å redusere flaskehalsene mellom nord og sør, men det vil uansett ta tid før slike tiltak kan være på plass. For utbygginger som ikke er påbegynt, må Statnett ta høyde for at behovene for og omfanget av nettutbygginger kan endre seg i tiden fremover, i lys av etterspørselsvekst, ny produksjon og endringer i landene rundt oss. Ifølge Statnett vil Svenska Kraftnäts planer om økt kapasitet i det svenske nettet også bidra til å redusere prisforskjeller mellom nord og sør.