Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2655 (2021-2022)
Innlevert: 16.08.2022
Sendt: 16.08.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 23.08.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Kan statsråden redegjøre for hva provenyeffekten av å gjeninnføre introduksjonsstønad som en del av underholdskravet for søknader om familieinnvandring vil være?

Begrunnelse

Etter utlendingsloven og utlendingsforskriften stilles det som hovedregel krav om sikret underhold i søknader om familieinnvandring. Dette kravet går ut på at referansepersonen må kunne sannsynliggjøre sikrede midler på 2,7 ganger grunnbeløpet (G), enten i form av tidligere inntekt eller fremtidig inntekt. De som deltar introduksjonsprogrammet har rett til introduksjonsstønad og stønaden er ment som inntektssikring mens de deltar i programmet, som er et fulltidsprogram som går over flere år. Tidligere kunne introduksjonsstønaden medregnes i underholdskravet for søknader om familieinnvandring. 1. oktober 2021 ble det innført en endring som gjorde at denne stønaden ikke lenger skulle regnes med som fremtidig inntekt ved søknad om familieinnvandring levert 1. oktober 2021 eller senere.
For mange som deltar i introduksjonsprogrammet er introduksjonsstønaden deres eneste eller desidert viktigste inntektskilde. Med dagens regelverk har det blitt vanskeligere for mange utlendinger å oppfylle underholdskravet og dermed lagd et stort hinder for at de skal kunne søke om familieinnvandring. Dette er et betydelig inngrep i retten til familieliv etter EMK artikkel 8. De som er pliktige til å delta i programmet fratas muligheten til å oppfylle underholdskravet i de årene de går på introduksjonsprogrammet og dermed også muligheten til å søke om familieinnvandring. Dette kan videre gå negativt ut over deres psykiske helse. Videre vil denne endringen fra 1. oktober 2021 være integreringshemmende. Formålet med introduksjonsprogrammet er å sørge for at innvandrere integreres i Norge tidlig og på sikt blir selvstendige, gjennom deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. De som har et valg om å delta i introduksjonsprogrammet kan føle seg tvunget til å velge bort programmet til fordel for en jobb som gir dem tilstrekkelige inntekter til å oppfylle underholdskravet, slik at de kan ha familiene sine hos seg. Dette kan føre flere inn i lavtlønnede yrker, fremfor at de fullfører introduksjonsprogrammet og eventuell senere utdannelse eller arbeid. Endringen fra 1. oktober 2021 er problematisk fra et integreringsperspektiv og kan i verste fall føre til ytterligere sosial dumping, eller at innvandrere mister muligheten til utdannelse eller fremtidig karriere.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Introduksjonsstønaden ble fjernet fra beregningsgrunnlaget for underholdskravet i 2021. Etter endringen er det bare vanlig arbeidsinntekt og visse trygdeytelser som medregnes ved vurderingen av om underholdskravet er oppfylt. Formålet med endringen var i større grad å sikre at partene i en familieinnvandringssak kan forsørge seg selv på varig basis.
Dersom introduksjonsstønaden gjeninnføres i beregningsgrunnlaget, vil det være en risiko for at flere innvilges familieinnvandring uten at partene reelt er selvforsørget på varig basis – f.eks. dersom familieforsørgeren ikke får jobb etter endt introduksjonsprogram. Dette vil kunne medføre at flere familier vil måtte forsørges med offentlige ytelser, og dette vil igjen få innvirkning på statsbudsjettet. Det lar seg imidlertid ikke gjøre å beregne den nærmere provenyeffekten av en slik endring.