Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2686 (2021-2022)
Innlevert: 22.08.2022
Sendt: 22.08.2022
Besvart: 29.08.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Medfører fiskeriministerens påstand om at ingen land har «bidratt med så mye nødhjelp som Norge har lovet», riktighet?

Begrunnelse

Norge har vært en stor bidragsyter til Ukraina etter Russlands invasjon, noe Høyre helhjertet støtter. I en sak publisert 12. august i Dagens Næringsliv uttaler fiskeriminister Bjørnar Skjæran om norsk støtte og bistand til Ukraina at:

"Det er ingen land som har bidratt med så mye nødhjelp som Norge har lovet."

Samtidig viser en pressemelding fra USAID datert 18. juli at amerikansk humanitær støtte til Ukraina i perioden 24. februar til medio juli beløper seg til over 1,45 mrd. USD, inkludert 952 millioner dollar gjennom USAID. Videre annonserte amerikansk UD 9. august ytterligere 89 millioner USD i humanitær assistanse.
Det polske økonomiske instituttet PIE estimerer at den samlede polske bistanden, inkludert privat assistanse til ukrainske flyktninger i Polen, allerede etter krigens tre første måneder totalt sett kan ha beløpet seg til opp mot 1 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norge har vært blant de største givere av humanitær bistand til Ukraina i absolutte tall. Oversikten over største givere vil fluktuere noe over tid. FNs oversikter over bidrag til de koordinerte nødhjelpsappellene viser nå at Norge er den tredje største giveren til den regionale flyktningeresponsen som koordineres av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og den syvende største giver til den FN-koordinerte innsatsen i Ukraina (EU inkludert). Norge er i tillegg en stor giver til Røde Kors-bevegelsen og gjennom EUs sivile beskyttelsesmekanisme (UCPM). Regjeringen vil fremme forslag om ytterligere 10 mrd. kroner til Ukraina i 2022 og 2023. Nødhjelp vil utgjøre en betydelig andel av denne støtten.
I den nevnte avisartikkelen, som ikke hadde humanitær bistand som hovedtema, ønsket fiskeriministeren å formidle at det er ingen land som har bidratt med så mye nødhjelp som Norge har lovet, etter folketall. Dette gir et riktig inntrykk.
Regjeringen handlet raskt da Russland invaderte Ukraina 24. februar. Vi økte umiddelbart rammen for humanitær bistand til 250 millioner kroner til Ukraina og flyktningerespons i nabolandene. Tre dager senere, annonserte regjeringen at rammen for humanitær og umiddelbar innsats skulle økes til totalt 2 milliarder kroner. 250 millioner kroner av disse ble hentet fra den opprinnelige bevilgningen til humanitær bistand for 2022, kap/post 150.70 Nødhjelp og humanitær bistand. Stortinget sluttet seg senere til at 300 mill. kroner av den totale rammen skulle gå som støtte til den ukrainske statens drift, gjennom Verdensbanken.
Hittil i 2022 har Norge dermed bidratt med mer enn 2 mrd. kroner til Ukraina og nabolandene, herunder om lag 1,7 mrd. kroner i humanitær bistand, og 300 mill. kroner i driftsstøtte til Ukraina og 50 mill. kroner til Moldova gjennom Verdensbanken. I tillegg kommer norsk militær støtte.
Ukraina vil trenge humanitær bistand i lang tid. Det vil være naturlig at Norge i tiden som kommer også deltar i utformingen av og bidrar inn til den store, felles innsatsen som blir nødvendig for gjenoppbyggingen av et ødelagt land, sammen med våre nordiske naboer, EU, USA og andre givere, i dialog med Ukraina. Regjeringen vil om kort tid komme tilbake til Stortinget om videre innretning av norsk støtte til Ukraina, inkludert videre humanitær innsats.