Svar
Sigbjørn Gjelsvik: Utbygging av moderne høyhastighets bredbåndsnett til alle er avgjørende for at folk skal kunne bo, arbeide og leve gode liv i hele Norge, og for at bedrifter og offentlig forvaltning skal kunne skape større verdier og levere bedre tjenester. Det er også viktig for digital deltakelse og demokrati. Hurdalsplattformen slår fast at det er et statlig ansvar at alle husstander og bedrifter i Norge har tilgang til høyhastighetsbredbånd, og bevilgningen til bredbånd ble økt med 50 prosent i 2022, sammenliknet med den forrige regjeringens forslag.
Tilskuddsordningen for bredbånd er et virkemiddel for utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut digital infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Fra og med 2020 overtok fylkeskommunene forvaltningsansvaret for bredbåndsstøtten. I perioden 2014-2019 hadde Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) dette ansvaret. Fra og med 2020 har Nkom kun hatt en veiledende rolle. Kommunal og- distriktsdepartementet har fastsatt kriteriene for ordningen, som fylkeskommunene skal følge i sin forvaltning av midlene.
Tilskudd til bredbånd er i utgangspunktet konkurransevridende og dermed ulovlig i henhold til EØS-avtalen. For at tilskudd til bredbåndsutbygging skal være lovlig, foreligger et sett regler som må følges. Disse reglene omtales som statsstøtteregelverket. Av denne grunn har fylkeskommunene meldt inn ordningen under det såkalte gruppeunntaket (General Block Exemption Regulation (GBER)) for bredbåndsstøtte. I den versjon av GBER som har vært det statsstøtterettslige utgangspunktet for den norske tilskuddsordningen frem til og med 2022, har det ikke vært anledning til å gi tilskudd i områder som fra før har tilbud om bredbånd med 30 Mbit/s eller mer.
Tilskuddsordningen har hele tiden vært teknologinøytral, og skiller ikke mellom trådløse eller kabelbaserte nett. Det som er avgjørende i denne sammenhengen, er om det eksisterende bredbåndstilbudet kan gi stabil nedlastningshastighet som møter kravene i tilskuddsordningen, eller ikke. Tilsvarende gjelder for det nye bredbåndet som skal bygges ut. Det er ikke avgjørende om det bygges ut med trådløst eller kabelbasert nett, så lenge det kan gi stabil hastighet i tråd med kravene i tilskuddsordningen. Det er derfor ikke riktig, som representanten Skjelstad skriver i begrunnelsen for spørsmålet, at støtten i tidligere år har vært knyttet til utbygging av fiberbredbånd.
Endringen i de nasjonale kriteriene som ble gjort fra 2021 til 2022, var at prosjekter for utbygging av bredbånd med 2022-midler må gi nedlastningshastighet på minst 100 Mbit/s. Fra 2014 til og med 2021 var kravet minst 30 Mbit/s. Ordningen for 2022 gir fortsatt ikke anledning til å bygge ut med offentlig støtte til husholdninger og bedrifter som allerede har et tilbud om bredbånd med 30 Mbit/s eller mer, eller hvor det foreligger planer om utbygging av bredbånd med slik hastighet. Departementet har altså ikke endret vilkåret for å få støtte, slik Skjelstad synes å legge til grunn i sitt spørsmål.
Våren 2022 fikk fylkeskommunene oppdatert informasjon om hvor mobiloperatørene har bredbåndsdekning med hastigheter over terskelen på 30 Mbit/s. Det er i utgangspunktet positivt at dekningen har vist seg å være bedre enn det man tidligere antok, og at pengene kan komme til nytte i andre områder hvor behovet er større.
Samtidig har de nye opplysningene fra mobiloperatørene medført at flere planlagte prosjekter ikke lenger oppfyller vilkårene for støtte. Som en konsekvens av dette, har flere prosjekter blitt avlyst, endret eller satt på vent. Jeg har full forståelse for at dette har ført til frustrasjon i de berørte fylkene og kommunene, og departementet har vært opptatt av å finne løsninger på de problemene som de gamle EØS-reglene har skapt.
Når det gjelder Trøndelag spesielt, har Nkom hatt dialog med representanter for fylkeskommunen om saken og gitt veiledning om hvilket handlingsrom fylkeskommunen har innenfor gjeldende regelverk. Utfordringen er at de nye opplysningene om dekning innebærer at mange bygninger i planlagte utbyggingsområder må tas ut av bredbåndsprosjektet, da de likevel har dekning på 30 Mbit/s eller mer. Mange av disse bygningene ligger ikke nødvendigvis samlet innenfor utbyggingsområdet, men spredt rundt i området. Dette medfører at det er utfordrende å justere prosjektene slik at en får økonomisk gjennomførbare prosjekter.
Med bakgrunn i de nye dekningsopplysningene fra operatørene, har, etter de opplysningene Nkom har innhentet for departementet, kun 6 av de opprinnelige prosjektene for 2021-midlene i Trøndelag blitt tildelt kontrakt, mens de øvrige prosjekter ble avlyst. Trøndelag arbeider nå med å se på hvordan en kan redefinere eksisterende og eventuelt velge ut nye områder for 2021-midlene i samarbeid med berørte kommuner. For 2022-midlene har Trøndelag utvidet sin frist for søknader fra kommunene. Dermed får kommunene mer tid til å justere sine planer i henhold til de oppdaterte dekningsopplysningene fra mobiloperatørene.
Europakommisjonen har vedtatt omfattende endringer i GBER knyttet til tilskudd til bredbåndsutbygging, som følge av den teknologiske utviklingen og brukernes behov. En av endringene er at GBER nå tillater støtte også i områder hvor det finnes bredbånd opp til 100 Mbit/s fra før. Denne endringen trådte i kraft i Norge 20. juni i år, som var etter at årets tilskuddsmidler var tildelt.
Departementet jobber derfor nå, i samråd med Nkom, med å vurdere endringer i kriteriene for bruk av bredbåndsmidlene. Dersom det viser seg at en eller flere fylkeskommuner får utfordringer med å definere tilstrekkelig mange og gode nok prosjekter for allerede tildelte midler, innenfor gjeldende tildelingskriterier, slik tilbakemeldinger så langt kan tyde på, så mener jeg at en mulig løsning kan være å lage en tilleggsordning med utgangspunkt i ny GBER, og dette vil vi gå videre med.
Departementet vurderer også fortløpende behovet for tilpasninger og endringer i ordningen for 2023 og fremover, forutsatt at Stortinget bevilger midler til formålet. I juli ga derfor departementet Nkom et oppdrag om å vurdere alternative innretninger for å gi bredbåndsstøtte i fremtiden, innenfor de rammebetingelser som gjelder for statsstøtte.
Regjeringen er svært opptatt av utbygging av høyhastighetsbredbånd til alle husstander og bedrifter i hele landet. Hastigheter på 30 Mbit/s er ikke tilstrekkelig til å møte fremtidens behov. Vi jobber derfor på høytrykk med å tilpasse kriteriene for utbygging, herunder for tildelinger inneværende år.