Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:2718 (2021-2022)
Innlevert: 25.08.2022
Sendt: 25.08.2022
Besvart: 05.09.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): KrF ønsker å forsterke strømstøtteordningen til husholdningene til 100 % kompensasjon over 50 øre kWh.
Hva ville effekten på konsumprisveksten vært ved 1) å finansiere en forsterket strømstøtte med økt oljepengebruk eller 2) med inndekning i form av reduserte offentlige utgifter eller økte skatter?

Begrunnelse

Viser til skriftlig spørsmål levert av undertegnede den 10.08.2022.
SSBs KPI-tall av 10.08 viste en vekst på 6,8 % det siste året. I følge SSB ville prisveksten vært 8,9 % uten strømstøtteordningen. Ifølge svaret 23.08.2022 ville prisveksten anslagsvis vært rundt 6,0 % med en strømstøtteordning på 100 % kompensasjon over 50 øre kWh.
Det jeg ber om nå er en kvantifisering av effekten på konsumprisveksten, slik effekten av selve ordningen (på kort sikt) ble kvantifisert i forrige svar.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: En strømstøtteordning til husholdningene med 100% kompensasjon over 50 øre pr kW/h er anslått å gi et bevilgningsøkning på 50 mrd. kroner i 2022. Anslaget forutsetter uendret forbruk og tar ikke hensyn til at forbruket vil øke som følge av insentivene et slikt pristak gir. En makspris på strøm på 50 øre pr kW/h vil føre til økt forbruk og dermed økt knapphet på strøm, med økte markedspriser som resultat. Departementet har ikke hatt mulighet til å beregne hva priseffekten ville være og hvor mye det samlede bevilgningsbehovet da ville vært.
I svaret på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2612 anslås det på usikkert grunnlag at en strømstøtteordning med 100 pst. kompensasjon for strømpriser over 50 øre pr kW/h kunne ha bidratt til å redusere tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i juli fra 6,8 pst til 6,0 pst.
Et ekspansivt tiltak som ikke dekkes inn, vil bidra til høyere etterspørsel etter varer og tjenester enn dersom tiltaket dekkes inn gjennom økte skatter eller reduksjon i andre offentlige utgifter. Det vil i sin tur isolert sett gi høyere vekst i konsumprisene over tid, hvor utslaget vil avhenge av tiltakets størrelse. I en situasjon hvor arbeidsmarkedet allerede er svært stramt, vil en ekspansiv økonomisk politikk øke risikoen for at konsumprisveksten festner seg på et høyt nivå.
Et slikt tiltak vil altså kunne øke andre priser for husholdninger lenger frem i tid.