Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2720 (2021-2022)
Innlevert: 25.08.2022
Sendt: 25.08.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 02.09.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): I en tid der det offentlige har enorme ekstrainntekter som følge av de skyhøye strømprisene, hviler det et stort ansvar på regjeringen for å omfordele inntekter tilbake til folk og bedrifter.
Står statsråden fast på at det skal utredes og forelegges Stortinget en støtteordning, ikke bare en låneordning, til særlig utsatte små- og mellomstore bedrifter, og at denne ordningen skal forankres så bredt som mulig i Stortinget?

Begrunnelse

En rekke representanter for regjeringspartiene argumenterer i offentligheten for at strømstøtte til bedriftene er krevende og vanskelig. Sist ut er næringsminister Jan Christian Vestre, som i VG 25. august mener strømstøtte kan "gjøre vondt verre". Samtidig sier SV til Klassekampen 25. august at partiet ikke vil støtte en strømstøtteordning til bedriftene, men i stedet heve selskapsskatten og tilby bedrifter som sliter en låneordning. SV mener også at regjeringen er forpliktet til å bli enige med SV om en eventuell låneordning til bedriftene.
I møte med de politiske partiene på Stortinget 8. august uttalte statsråden at det var et mål at en ny støtteordning hadde bredest mulig forankring i Stortinget. I lys av SVs krav i media, er det behov for å avklare om statsråden står fast på at en ny ordning må forankres bredt i Stortinget, eller om regjeringen har planer om å gjøre opp med SV alene.
I lys av at regjeringspartiene stadig argumenterer mot en strømstøtteordning i media, er det også behov for å få klarhet i om regjeringen fremdeles utreder ulike modeller for en slik støtteordning, eller om dette arbeidet nå er innsnevret til å gjelde en låneordning.
Høyre er av den oppfatning at næringslivet normalt må ta høyde for variasjoner i ulike kostnader, herunder også variasjoner i strømprisene. Nå er imidlertid de krigsdrevne strømprisene i Sør-Norge på et ekstremnivå som må kunne regnes som "force majeure" i den samfunnskontrakten som vanligvis foreligger mellom næringslivet og staten. Videre har det offentlige store ekstrainntekter som tilfaller stat og kommunesektor, og som ikke bør benyttes til varige utgiftsøkninger i det offentlige. En strømstøtteordning må være tydelig avgrenset til de bedriftene som i denne situasjonen er mest sårbare.
Høyres forventning er fremdeles at regjeringen legger frem en strømstøtteordning i midten av september, som Stortinget kan hurtigbehandle.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen er fullt klar over hvordan de høye strømprisene påvirker befolkningen. Dette er bakgrunnen for at vi allerede i fjor innførte en støtteordning for husholdninger der staten nå dekker 90 % av spotprisen på strøm når den er over 70 øre/kWt. Denne ordningen, som sannsynligvis er blant de mest rause i Europa, er estimert å tilbakeføre over 40 milliarder kroner til familier i kommuner med høy strømpris. Jeg vil også minne om at vi har bak oss en pandemi der regjeringen gjennom vinteren 2022 fikk på plass støtteordninger til næringslivet for omlag 20 milliarder kroner, også disse finansiert over statsbudsjettet.
Når regjeringen vurderer arbeidet med tiltak for å avhjelpe bedrifter med høye strømpriser som krevende, så skyldes det den makroøkonomiske situasjonen i Norge for tiden. Det går særdeles godt i norsk økonomi. Vi har den laveste arbeidsledigheten på 15 år og ferske tall fra SSB viser at det er rekordmange ledige stillinger. Vi opplever høy sysselsetting, men også stigende priser og økende renter. Mange bedrifter har minst like store utfordringer med å få tak i nok arbeidskraft, som høye strømregninger. Å tilføre ytterligere stimulans til økonomien i en slik situasjon kan være med på å gjøre dette enda verre, for eksempel gjennom økte renter. Dersom renta øker 1 prosent mer enn antatt, vil det bety at en familie med 3 millioner i huslån må betale 30 000 kroner mer til banken i året. For eksportbedriftene vil også økt rente virke negativt, ettersom det bidrar til at den norske kronen blir mer verdt og at det det dermed blir dyrere for utenlandske kunder å kjøpe varer og tjenester fra Norge.
Det er som Fellesforbundets leder og industrimannen Jørn Eggum uttalte til Dagbladet 28. august, ikke slik at staten har både vanlige penger og krisepenger. Alle tiltak skal finansieres over statsbudsjettet på en ansvarlig måte som ikke bidrar til å gjøre situasjonen verre. Samtidig anerkjenner regjeringen at dette er en krevende situasjon for flere små og mellomstore bedrifter. Det har også blitt klart i løpet av sommeren at kraftprisen i Sør-Norge har økt mer enn antatt, og at høye strømpriser vil være en realitet gjennom vinteren. Vi arbeider derfor med ulike tiltak som både kan avhjelpe situasjonen for bedrifter som sliter, samtidig som hensynet til makroøkonomien ivaretas. Vårt mål er at Norge skal komme styrket gjennom denne tiden.
Arbeidet har god progresjon og jeg ser positivt på at vi skal kunne presentere tiltak i løpet av september. Vi vurderer ulike tiltak og kombinasjoner av disse, og jobber godt sammen med partene i arbeidslivet. Jeg opplever at både LO, NHO og Virke er opptatt av at vi skal gjøre dette arbeidet grundig, for å unngå lite gjennomtenkte tiltak som ikke fungerer.
Generelt er det viktig å huske på at bedriftseiere får gevinster når bedriften deres går med overskudd, og tar tapet når bedriften går med underskudd. Dette er en viktig forutsetning for blandingsøkonomien. Dersom den enkelte bedriftseier ønsker å forsikre seg mot risiko, kan bedriften for eksempel tegne fastprisavtaler på strøm. Regjeringen har allerede varslet skatteendringer som skal bidra til at kraftselskapene kan tilby gunstigere fastprisavtaler enn i dag til de bedriftene som ønsker det. Andre bedrifter har svart på de økte strømprisene med energieffektiviserende tiltak og egenproduksjon av strøm. Denne regjeringen har styrket og vil fortsette å styrke Enova som bidrar med støtte til slike investeringer. Det må også nevnes at mange bedrifter har svart på strømprisøkningen ved å øke utsalgsprisene på sine varer tjenester, og at det kan få uheldige konsekvenser dersom strømprisøkningen i tillegg skal kompenseres statlige midler.