Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2749 (2021-2022)
Innlevert: 29.08.2022
Sendt: 29.08.2022
Besvart: 06.09.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva gjør regjeringen for at ukrainske flyktninger med store oppfølgingsbehov blir tilstrekkelig ivaretatt i norske asylmottak, samt for å sikre en rask bosetting av disse sårbare flyktningene slik at oppholdet deres i asylmottak blir kortest mulig?

Begrunnelse

Krigen i Ukraina har drevet mange ukrainere på flukt fra kamphandlingene som nå finner sted i deres hjemland. Det er bred politisk enighet om at Norge skal stille opp ved å ta vår andel av denne flyktningestrømmen i vårt nærområde.
Som en følge av de begrensninger ukrainske myndigheter har lagt på menn i stridsdyktig alder sin adgang til å forlate landet, er det en naturlig konsekvens at flyktningestrømmen i stor grad består av kvinner, barn og eldre. Dette er en sammensatt gruppe av mennesker, med varierende behov for oppfølging.
Spørsmålsstiller be derfor om tilbakemelding fra statsråden på hva som gjøres for å ivareta de flyktningene som har store oppfølgingsbehov, som eksempelvis demente, funksjonshemmede og barnehjemsbarn. Det bes videre om en tilbakemelding på hva som gjøres for å sikre en rask bosetting av de mest sårbare flyktningene, slik at deres opphold i asylmottak blir av kortest mulig varighet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Alle beboere i asylmottak skal få et tilpasset og forsvarlig innkvarteringstilbud. Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for innkvartering av asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI).
UDI jobber systematisk for å sikre at beboere med spesielle behov blir tidlig identifisert, at de får tilrettelagt botilbud i mottak, tilgang til helsetjenester og annen nødvendig bistand fra relevante sektormyndigheter. Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1806 hvor det redegjøres for rutinene for identifisering og oppfølging av flyktninger med særskilte oppfølgingsbehov.
Når det gjelder spørsmålet om hva som gjøres for å sikre rask bosetting av de mest sårbare flyktningene som har store oppfølgingsbehov, har jeg innhentet informasjon fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Arbeidet med bosetting av flyktninger er delegert til Integrerings- og mangfolds-direktoratet (IMDi), som samarbeider med UDI og kommunene om å bosette alle flyktninger så raskt som mulig.
Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene. Det er viktig at kommunene og IMDi har informasjon om hver enkelt flyktning og flyktningfamilie for å avtale bosettingen. Derfor gjennomføres det en kartlegging i mottaksfasen. For å imøtekomme det store volumet av flyktninger i år, er kartleggingen forenklet. Helseutfordringer og oppfølgingsbehov inngår i den forenklede kartleggingen. Basert blant annet på kartleggingen, tar IMDi kontakt med aktuelle kommuner med forespørsel om bosetting av enkeltpersoner. Dette gjøres så snart som mulig etter at oppholdstillatelse er gitt og kartlegging er gjennomført.
Flyktninger med store oppfølgingsbehov krever ekstra tilrettelegging og oppfølging etter bosetting. Kommunene trenger ofte mer tid til å skaffe egnet bosted og legge til rette for nødvendige tjenester. Flyktninger som venter lengst på bosetting, er personer som oppholder seg i UDIs særskilte botilbud. Kommuner som sier nei til å bosette personer med store hjelpe- og omsorgsbehov, viser ofte til økonomi og mangel på tilrettelagt tjenestetilbud som begrunnelse.
Ved bosetting av flyktninger mottar kommunene særskilte tilskudd fra staten per flyktning de fem første årene etter bosetting. Integreringstilskuddet, sammen med ekstra tilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller adferdsvansker, ekstra tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige, og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal bidra til å finansiere kommunenes integreringsarbeid.
For å få til raskere bosetting av personer med særlige store oppfølgingsbehov, utvidet vi i 2022 ekstratilskuddet ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker fra 5 til 10 år for personer som bosettes fra UDIs særskilte botilbud. Vi håper dette vil bidra til at kommunene bosetter flere flyktninger med store oppfølgingsbehov. Hittil i år er gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse på litt over 1 måned. Dette inkluderer personer med særskilte behov.