Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2750 (2021-2022)
Innlevert: 29.08.2022
Sendt: 29.08.2022
Besvart: 06.09.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Støtter regjeringen det ukrainske initiativet om å opprette et spesialtribunal for å etterforske det russiske lederskapet for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina?

Begrunnelse

Forrige uke rapporterte norske og internasjonale medier at Ukraina jobber med en avtale for å sette opp et spesialtribunal som skal etterforske det russiske lederskapet for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina. Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) har også oppfordret til å opprette et slikt tribunal.
Ukraina ønsker at tribunalet skal starte sitt arbeid neste år og ber verdens stater undertegne avtalen, som innebærer å anerkjenne tribunalets eventuelle dom. Polen og baltiske land skal være blant statene som har uttrykt at de vil undertegne avtalen.
I 2010 ble folkerettsstridig angrepskrig, definert som aggresjonsforbrytelse, tatt inn i Roma-vedtektene gjennom Kampala-tillegget, noe som førte til at Den internasjonale straffedomstolen i 2018 fikk jurisdiksjon til å dømme ledere for denne forbrytelsen.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan etterforske krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Ukraina, men domstolen per i dag ikke jurisdiksjon til å dømme det russiske lederskapet for aggresjonsforbrytelse. Et spesialtribunal som det Ukraina nå tar initiativ til, ser derfor ut til å være det mest realistiske alternativet på kort sikt, for å kunne stille det russiske lederskapet, inkludert president Vladimir Putin, til ansvar for avgjørelsen om å invadere Ukraina.
Spørsmålsstiller mener det helt avgjørende at de øverste ansvarlige for folkerettsstridig angrepskrig stilles til ansvar og straffes for denne forbrytelsen, som er roten til grusomhetene som begås i krig. I resolusjonen om rettsoppgjør med det russiske lederskapet oppfordret PACE medlemsstatene til å ratifisere Kampala-tillegget, noe Norge ennå ikke har gjort. Logikken er at dersom en eventuell dom mot russiske lederskapet skal få størst mulig internasjonal anerkjennelse og effekt, så må statene som står bak rettsoppgjøret vise at de støtter straffeforfølgelse av aggresjonsforbrytelse på prinsipielt grunnlag, ikke bare når det er politisk bekvemmelig.
Spørsmålsstiller mener det er viktig at Norge bidrar på best mulig måte til å stille det russiske lederskapet, inkludert president Putin, til ansvar for det folkerettsstridige angrepet på Ukraina.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Bekjempelse av straffrihet for internasjonale forbrytelser er en utenrikspolitisk prioritet for Norge. Dette må gjøres på en effektiv måte som sikrer resultater.
Som representanten er kjent med, henviste Norge 2. mars 2022 situasjonen i Ukraina til Den internasjonale straffedomstolens (ICCs) hovedanklager. Dette gjorde vi sammen med 38 andre stater, og flere har siden sluttet seg til henvisningen. Med denne henvisningen har ICC raskt kunnet sette i gang etterforskning av blant annet krigsforbrytelser begått på Ukrainas territorium. Henvisningen er en klar beskjed om at krigshandlingene etterforskes, og at det ikke kan gjøres regning med straffrihet for krigsforbrytelser og andre alvorlige forbrytelser på ukrainsk territorium. Med mindre Sikkerhetsrådet henviser den konkrete aggresjonen til ICC, vil imidlertid ikke domstolen ha jurisdiksjon til å etterforske aggresjonsforbrytelser.
Ukraina har derfor foreslått et eget spesialtribunal for å straffeforfølge aggresjonsforbrytelser mot landet. Men slik situasjonen er nå, vil det være krevende for et spesialtribunal å gjennomføre effektive og troverdige rettsprosesser. Uten samarbeid fra Russland er det vanskelig å sikre effektiv bevisinnhenting, straffeforfølgelse og få utlevert personer man ønsker å dømme. Det er også lite trolig at eventuelle dommer får faktiske konsekvenser for de domfelte.
For Norge er det viktig å støtte opp om ICCs arbeid for å sikre ansvarliggjøring for andre alvorlige forbrytelser begått i Ukraina. Norge følger tett initiativet om å opprette et spesialtribunal for å etterforske aggresjonsforbrytelser mot Ukraina, og vil vurdere forslaget grundig. For øvrig vil vi fortsette å delta aktivt i internasjonale diskusjoner om ansvarliggjøring for forbrytelser begått i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.
Det arbeides langs flere spor for å samle bevis og etterforske krigshandlingene i Ukraina. I tillegg til ICCs etterforskning av blant annet krigsforbrytelser begått i Ukraina, har Ukraina anlagt sak mot Russland ved Den internasjonale domstol (ICJ) for brudd på folkemordskonvensjonen. Norge vurderer hvordan vi best kan støtte Ukraina i denne saken. Menneskerettighetsrådet i Genève har opprettet en uavhengig undersøkelseskommisjon som gjør et viktig arbeid for å undersøke og dokumentere mulige menneskerettighetsbrudd og overgrep og brudd på humanitærretten i Ukraina. Dette arbeidet ledes av norske Erik Møse. Prosessene på det internasjonale plan supplerer Ukrainas eget arbeid for å etterforske mulige lovbrudd i forbindelse med krigshandlingene på eget territorium.