Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2760 (2021-2022)
Innlevert: 30.08.2022
Sendt: 30.08.2022
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 06.09.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Har regjeringen bedt sine departementer og underliggende etater om tiltak for å redusere deres etterspørsel etter strøm?

Begrunnelse

Den folkerettsstridige russiske invasjonen av Ukraina har ført Europa ut i en alvorlig energikrise. Russland har tradisjonelt vært den største leverandøren av blant annet gass til Europa. Russland begynte å strupe igjen gassleveransene allerede på vårparten i fjor og har fortsatt med det siden. Kontinentet måtte gå inn i vinteren 2021 med reduserte gasslagre – det presset prisen kraftig opp. Etter at krigen startet, har gassprisene fortsatt på sin tilsynelatende grenseløse økning.
Energikrisen i Europa har ført til at det i mange land nå er store offentlige kampanjer med mål om å få folk til å bruke mindre strøm. I Danmark har de for eksempel satt i gang en kampanje for økt energieffektivitet, og i Spania må alle butikker skru av lyset senest klokka 22. I Spania har de også vedtatt en midlertidig lov der det ikke er tillatt å kjøle ned offentlige og kommersielle bygninger til mer enn 27 grader ved bruk av aircondition. Grensen for oppvarming i samme bygg er 19 grader om vinteren.
Også mange norske fylkeskommuner ser nå på tiltak for å redusere sitt forbruk, slik som å slå av gatebelysning og senke temperaturen innendørs.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Staten skal bidra til å redusere presset på straumnettet, og sørge for å bruke minimalt med offentlege skattepengar på å betale høge straumrekningar. Regjeringa vil derfor be departementa og statlege verksemder om å redusere energiforbruket.
Statsbygg arbeidar kontinuerlig med å få ned energiforbruket for eigedomar som inngår i den statlege husleigeordninga. Dette inneber blant anna natt- og helgesenking av temperatur og energieffektiviseringstiltak. Statsbygg arbeider også med å innføre eit sentralt toppsystem for bygningsautomasjon og energioppfølging som knyttar saman tekniske anlegg som varme, ventilasjon og belysning. Det er forventa ein gevinst på 50 millionar kroner i året i form av lågare energikostnadar og innsparingar ved bruk av ny teknologi i drift og vedlikehold av eigedomane som er knytt til systemet. I løpet av 2022 vil det utgjere 60 eigedomar, og ved utgangen av 2025 vil systemet dekke 200 eigedomar med til sammen over 2 millionar kvadratmeter areal.
Eit tiltak som kan bidra til å redusere etterspørselen på straum er installering av lokal fornybar energiproduksjon som solcellepanel. Ei undersøking av takareala på bygningsmassen forvalta av Statsbygg viser at 250 000 kvadratmeter er godt egna til installasjon av solceller. Dette kan gi ein årleg kraftproduksjon på 50 GWh. Statsbygg har allereie installert solcellepanel på ei rekke statlege bygg, og arbeidar med ei liste over prioriterte tiltak.
For dei sjølvforvalta statlege eigedomane er det verksemdenes overordna departement som har ansvar for drift og vedlikehald av eigedomsmassen. I tillegg er ein stor del av lokala til statlege verksemder leigd i den private leigemarknaden. KDD vil i brev til departementa be om at det vert iverksett tiltak for å redusere straumforbruket for eigedomar både i statens husleigeordning, på dei sjølvforvalta eigedomane og for leigde lokale.