Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2763 (2021-2022)
Innlevert: 30.08.2022
Sendt: 31.08.2022
Besvart: 09.09.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil regjeringen utrede og innføre et frikort for ukrainske soldater for medisinsk behandling i Norge, slik at vi kan gjenoppta behandlingen av skadde og sårede soldater her i Norge?

Begrunnelse

I perioden 12.06 til 22.6 har vi tatt imot 21 ukrainske soldater for medisinsk behandling i Norge. Men siden 22.06. har dette stoppet helt opp. Utfordringen syntes å være at ukrainske myndigheter har satt som krav at det må opplyses om hvilken by og hvilket sykehus pasienten er planlagt sendt til, og at det må garanteres at pasientene får gratis behandling. Etter det vi forstår er det denne garantien som har satt en midlertidig stopp for MEDEVAC av militært personell, og at utfordringen er knyttet særlig til kostnader i primærhelsetjenesten. Venstre mener en mulighet kan være at alle ukrainske soldater som ankommer får et frikort som gjør at dette problemet kan håndteres på en rask og effektiv måte.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Norge bidrar substansielt i det europeiske solidaritetsarbeidet for å støtte Ukraina i deres kamp for sitt land og våre felles demokratiske verdier. Dette inkluderer bistand gjennom den europeiske ordningen for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina (medevac).
Norge har så langt gjennomført medisinsk evakuering av 80 pasienter til behandling ved norske sykehus, inkludert sårede soldater. I tillegg er det også transportert 51 pårørende til Norge. Det er gitt tilbud fra Norge om behandling til omlag 285 pasienter. De fleste som får tilbud om medevac, får tilbud om sykehusbehandling i flere land. Pasientene som avslår tilbud om behandling i Norge, gjør ofte dette med bakgrunn i at de ønsker å bli behandlet i land hvor de har familie eller bekjente, og/eller at de ønsker geografisk nærhet til Ukraina.
Videre har Norge gjennomført medevac av 245 pasienter til behandling på sykehus i andre europeiske land, blant annet ved bruk av forsvarets rammeavtale med SAS. I et pilotprosjekt vil vi fortsette å tilby denne type transport to ganger i uken ut oktober måned. Norge har også levert ambulansebusser til Polen som bidrar til medisinsk nødhjelp og tilrettelegger for medisinsk evakuering. Vår bistand settes stor pris på av både Ukraina og europeiske samarbeidspartnere.
Alle med midlertidig kollektiv beskyttelse, også ukrainsk militært personell, har samme rett til helsetjenester som asylsøkere og den norske befolkningen for øvrig. De ukrainske pasientene som kommer til Norge via medevac-ordningen har som utgangspunkt behov for behandling i spesialisthelsetjenesten.
Etter utskriving fra sykehus vil noen pasienter ha behov for videre oppfølging i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og eventuelt ytterligere planlagt oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har presisert overfor de regionale helseforetakene at ukrainske medevac-pasienter ikke skal betale egenandeler i spesialisthelsetjenesten.
For flyktninger som er bosatt i en kommune, herunder ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse, vil det, på samme måte som for befolkningen for øvrig, være krav til egenandeler opp til grensen for frikort, jf. Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, kap. 8.
I likhet med andre land som mottar sårede soldater / militært personell til behandling via medevac-ordningen, vil departementet utstede et brev til EU-kommisjonen og ukrainske myndigheter hvor det informeres om hvilket sykehus pasientene vil bli behandlet på og at alle personer med midlertidig kollektiv beskyttelse får samme helserettigheter som norske borgere. Det vil også bli informert om at behandlingen i spesialisthelsetjenesten vil være gratis.
Jeg vurderer at det ikke er behov for en egen ordning for fritak for egenandeler i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for ukrainske soldater / militært personell, når de har de samme helserettighetene som andre med midlertidig kollektiv beskyttelse, asylsøkere og den norske befolkningen.