Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvilke konsekvenser får disse forhold for gjennomføringen av gjeldende Langtidsplan for forsvarssektoren, og videre oppbygging av Forsvaret, og hvilke personaltiltak vurderes iverksatt?

Begrunnelse

Av Forsvarsanalysen 2022 fremgår det at sluttratene blant de unge spesialistene er høyere enn ønsket, samt at det trengs en dobling av antall nyutdannede offiserer for å opprettholde offiserskorpset frem mot 2040.

Svar

Bjørn Arild Gram: Mer konkret viser han til at sluttratene blant de unge spesialistene er høyere enn ønsket, samt at det trengs en dobling av antall nyutdannede offiserer for å opprettholde offiserskorpset frem mot 2040.
Sluttrater blant spesialister og fremtidig behov for offiserer er kjente størrelser. Høye sluttrater blant personellet som i dag utgjør spesialistene var deler av rasjonalet for at Stortinget sommeren 2015 vedtok å innføre en ny militærordning, herunder et spesialistkorps med tilpassede systemer for tilsetting, disponering, avansement og utdanning. Med militærordningen, som var ferdig implementert ved utgangen av 2020, har Forsvaret fått på plass ordninger som setter karriereutviklingen til spesialistene i system. Som Forsvarsanalysen peker på, har ikke sluttratene for spesialistene samlet sett vært alarmerende høye, men de er høyest blant de unge spesialistene. Sistnevnte er ikke noe som er særskilt for Forsvaret, men siden Forsvaret bruker mye interne ressurser på utdanning og opplæring, vil det være ressursbesparende å få flere til å bli i organisasjonen lengre. Kartleggingen av sluttårsaker i perioden 2016–2020, som er dokumentert gjennom to FFI-rapporter, viser til at det er sammensatte årsaker til at ansatte slutter, men ønske om sivil utdanning, sivile jobbtilbud og uklare karrieremuligheter i Forsvaret er faktorer som går igjen. Forsvaret har igangsatt flere initiativer for å følge opp disse forholdene. Dette omfatter blant annet et pågående arbeid med å gi sivil akkreditering til flere av Forsvarets interne utdanningsløp og utvikling av digitale karrierekart.
Som følge av store krigskolekull på 1980-tallet er det i dag mange offiserer som vil gå av med pensjon de neste ti årene. Samtidig har Forsvaret vært gjennom omfattende endringer som også påvirker volumet av offiserer og hvilken kompetanse de skal representere. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser, den teknologiske utviklingen og den generelle samfunnsutviklingen har ført til et mer sammensatt kompetansebehov enn tidligere. Flere funksjoner som tidligere ble bekledd av offiserer ivaretas nå av spesialister. Behovet for større grad av sivil kompetanse, også blant de militære, blir stadig mer fremtredende. For å dekke behovet for offiserer må Forsvaret derfor ta flere virkemidler i bruk utover den tradisjonelle krigsskoleutdanningen, herunder rekruttering av personell med sivil utdanning som gis en militær påbygning og rekruttering av tidligere militært tilsatte som har opparbeidet seg sivil utdanning/erfaring. I sum må vi uansett rekruttere og utdanne flere til ledige offiserstillinger i fremtiden. Derfor planlegges det med i vedtatt langtidsplan å styrke Forsvarets høgskole med flere ansatte og tilhørende EBA-fasiliteter i årene fremover. Videre har Forsvaret allerede økt kvotene utover det som ligger til grunn for Forsvarsanalysen 2022 og det vurderes behov for ytterligere økning.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar