Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2781 (2021-2022)
Innlevert: 31.08.2022
Sendt: 01.09.2022
Besvart: 14.09.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det norske selskapet Gentian i Moss, Østfold får tilgang til anonymiserte resteprøver fra norske sykehus for forskning og utvikling av nye diagnostiske tester, og for å sikre et bedre samarbeid mellom den offentlige helsetjenesten og helsenæringen for å få frem gode innovative løsninger?

Begrunnelse

Gentian i Moss i Østfold er ledende i utviklingen av diagnostiske tester for bruk i helsetjenesten over hele verden. Gentian er det eneste børsnoterte selskapet i Moss, og et av få norske helsenæringsselskaper som eksporterer medisinsk utstyr til verdensmarkedet. Statsråden var nylig på besøk hos Gentian og uttalte at "dette er jo det vi i regjeringen ønsker mer av". Da må det også følges opp med å legge til rette for videre utvikling.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Vi trenger nye og lønnsomme bedrifter som investerer i forskning, innovasjon og produksjon i Norge for å gå over til en grønn, bærekraftig og kunnskapsbasert økonomi. Regjeringen har høye ambisjoner for helseindustrien. En innovativ helsenæring vil bidra til at vi både når helsepolitiske og næringspolitiske mål. I juni la regjeringen frem et veikart for grønt industriløft. Her presenteres nye ambisjoner, virkemidler og tiltak. I veikartet peker vi på syv innsatsområder, der prosessindustrien og bioøkonomi er to av disse.
Gentian Diagnostics er utviklet i Moss og skal bidra til å bedre kvaliteten i helsetjenestene og møte fremtidige utfordringer knyttet til økonomi og sosialdemografiske trender, både i Norge og utlandet. Som stortingsrepresentanten viser til, uttalte jeg under besøket at regjeringen ønsker flere eksempler som Gentian Diagnostics.
Representant Wiborg etterspør hva jeg vil gjøre for å sikre at selskaper som Gentian får tilgang til anonymiserte restprøver fra norske sykehus for forskning og utvikling av nye diagnostiske tester. Denne problemstillingen var ikke oppe under mitt besøk. Bruk av biologisk materiale til annet enn forskning, reguleres av behandlingsbiobankloven. Dersom biologisk materiale utleveres fra helsetjenesten til annen bruk enn helsehjelp, må pasienten som hovedregel samtykke til dette. Dette gjelder også der materialet er anonymisert. Videre har behandlingsbiobanker ingen plikt til å utlevere biologisk materiale, men kan utlevere etter en konkret forespørsel.
Regjeringen har høye ambisjoner for helseindustrien. Samtidig er offentlig-privat samarbeid om forskning og utvikling innen helseområdet avhengig av befolkningens, og ikke minst pasientenes, tillit. Utlevering av pasienters biologiske materiale er derfor strengt regulert av Stortinget.