Svar
Bjørnar Skjæran: Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Vi står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina og reagerer kraftig mot Russland. Norge har derfor sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger. Dette er de strengeste sanksjonene mot et enkeltland noensinne. Tiltakene er en nødvendig reaksjon på Russlands brutale og uprovoserte angrepskrig mot Ukraina. Fra norsk side har vi stilt det meste av bilateralt samarbeid med russiske myndigheter i bero, med noen viktige, nasjonale unntak. Det geografiske naboskapet med Russland krever likevel noe kontakt og dialog. Blant annet videreføres fiskerisamarbeidet med Russland, inkludert fiskeriforskningsamarbeidet. Vi har den geografien vi har, og vi deler Barentshavet med Russland. Felles forvaltning er derfor grunnleggende, og den internasjonale havretten pålegger oss det.
Formålet med å videreføre det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er å sikre den langsiktige bærekraftige forvaltningen av fiskebestandene, og dermed beskytte det økosystemet disse er en del av. Forvaltningssamarbeidet, inkludert forskning, regulering og kontroll, er bærende elementer for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning. Det er derfor en grunnleggende norsk interesse å opprettholde forsknings- og forvaltningssamarbeidet. Uten samarbeid om forvaltning, forskning og kontroll, er det en risiko for at en bestand fiskes ned. Det kan skade den viktige torskebestanden i Barentshavet, og det er en risiko for at det oppstår uvisse følger for økosystemene. Overfiske kan sette en bestand langt tilbake og det finnes eksempler som viser at det kan ta svært lang tid å gjenoppbygge en bestand, om man i det hele tatt klarer det – med de følger det ville medført for fiskeriavhengige kystsamfunn. En bærekraftig forvaltning krever derfor samarbeid, og det står vi fortsatt ved.
Norge har etter en selvstendig vurdering valgt å slutte opp om EUs restriktive tiltak som en nødvendig reaksjon på Russlands brutale og uprovoserte angrep på Ukraina. Det er ingen tvil om at Norge slutter opp om og står sammen med EU om sanksjonene som rammer det russiske regimet.
Det norske sanksjonsregelverket er utformet basert på prinsippene om forutsigbarhet, brukervennlighet og kravet til klarhet. Til forskjell fra EU har vi valgt å spesifisere hvilke fartøy som omfattes av havneforbudet. Det innebærer at den norske forskriften eksplisitt klargjør at den kun rammer fartøy over 500 bruttotonn som seiler kommersielt i internasjonal fart. Vi har også gitt et unntak for fiskefartøy. Unntaket er, som redegjort nærmere for ovenfor, gitt fordi vi vil hegne om en bærekraftig fiskeriforvaltning i Barentshavet. Norge har hatt fiskerisamarbeid med Russland i over 50 år. Dette sikrer en bærekraftig forvaltning, men har også bidratt til dialog og stabilitet i nord. Vi ønsker å bidra til at stabilitet i nordområdene ikke svekkes.
For å unngå utilsiktede konsekvenser for matsikkerhet er EU sine tiltak mot Russland utformet slik at de generelt sett ikke rammer handelen med mat. Matvarer, herunder også sjømat, med noen få unntak, har aldri vært omfattet av EUs eller Norges sanksjoner mot Russland. Det samme gjelder for fôrvarer. Det er derfor ikke tilfelle at Russland får inntekter for handel med fôrvarer med Norge, mens de er avskåret fra slik handel med EU. Næringsaktørene avgjør selv hvilke varer de importerer eller eksporterer innenfor det til enhver tid gjeldende sanksjonsregimet.
Kvantumet russisk fisk som landes i Norge er noe lavere per utgangen av august i år (93 000 tonn) enn ved utgangen av august i fjor (96 000 tonn). Det aller meste av den russiske fisken går videre. Omsetningstall viser at om lag 90 pst. av den russiske fisken som landes i Norge går inn på tollager, før den deretter sendes videre til EU og andre markeder og at om lag 10 prosent importeres til Norge. Den russiske fisken utgjør dermed en liten andel av råstoffgrunnlaget til norsk industri.
Norge skal ikke bli noen frihavn for russiske fartøy som ikke kan anløpe annen europeisk havn. Vi har ingen indikasjoner på at dette er tilfellet i dag. Frakt til EU-havner kan gjennomføres med russiske fartøyer under 500 bruttotonn. For større fartøyer kan det søkes om særskilt tillatelse basert på gitte vilkår og for nærmere angitte formål, bl.a. frakt av matvarer. EUs medlemsland kan følgelig gi dispensasjon fra havneforbudet for russiske fartøyer som frakter fisk, og etter det vi er kjent med gis det slike dispensasjoner. Statistikk fra Eurostat viser at EUs medlemsland har importert til sammen 101 000 tonn fisk fra Russland i første halvår 2022. Dette er en volumøkning fra samme periode i 2021 da EU importerte i overkant av 82 000 tonn fisk fra Russland. Det er dermed ikke det norske unntaket for fiskefartøy alene som bidrar til at russisk fisk kommer inn på det europeiske markedet.
Norge er verdens nest største eksportør av sjømat og norsk fiskeriforvaltning er anerkjent. Dersom forvaltningssamarbeidet med Russland i Barentshavet opphører og dette skulle medføre at torskebestanden, som er godt forvaltet gjennom årtier, kommer under press, vil omdømmet til Norge generelt og norsk sjømat spesielt kunne svekkes. Omdømmet til norsk sjømatnæring i internasjonale markeder er et felles ansvar. Jeg mener at flere bør tenke over hvordan dette omdømmet best kan sikres.