Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2801 (2021-2022)
Innlevert: 02.09.2022
Sendt: 02.09.2022
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 14.09.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at rettighetene til flyktningbarn med funksjonsnedsettelser på mottak og i norske kommuner ivaretas, og for å styrke koordineringsteamene som skal sikre en kontinuitet i oppfølgingen av barna og deres familier?

Begrunnelse

Redd Barna har i år lansert en rapport om oppfølgingen av barn og unge med funksjonsnedsettelser som har blitt bosatt i norske kommuner. Barna og deres familier forteller om lang ventetid for å få informasjon om sine rettigheter, at de ikke blir hørt og ikke får god nok oppfølging fra koordineringsteamene. Et koordineringsteam skal opprettes for barn og unge med funksjonsnedsettelser som har sammensatte behov og bistå med koordinering av hjelpetjenestene og utvikling av en individuell plan.
Det siste halvåret har det vært flere avisoppslag der det også er avdekket manglende oppfølging av barn med funksjonsnedsettelser og deres familier i norske asylmottak. Den siste, forferdelige saken endte med dødsfallet til en 10 år gammel gutt på et Hero-mottak i Ringsaker. Gutten som døde hadde en utviklingshemming. Felles for alle disse sakene er at foreldrene flere ganger har etterlyst hjelp, mer informasjon og tilrettelegging, men ikke fått det.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringens grunnleggende målsetting er at asylsøkere eller fordrevne personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse skal få et godt opphold i Norge. Mange av disse har opplevd krig, forfølgelse eller andre alvorlige hendelser i sitt hjemland. Også det å flykte fra sitt hjemland og skulle etablere seg på nytt i et fremmed land, vil i seg selv kunne oppleves krevende. Ikke minst vil dette gjelde for barn. Alle barn i Norge skal få mulighet for en trygg oppvekst. Barn skal få gå på skole eller i barnehage og ha sosial interaksjon med andre barn. Barn og unge under 18 år som er asylsøkere eller har midlertidig kollektiv beskyttelse, har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til barn og unge under 18 år som oppholder seg i kommunen.»
Helsedirektoratet har oppdatert Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Den omhandler blant annet rettigheter og tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig med et godt samarbeid mellom kommunen og det det lokale mottaket slik at beboerne sikres nødvendig og forståelig informasjon om rettigheter og helsetjenestetilbud lokalt og i Norge.
Den 1. august ble det innført en lovfestet rett til barnekoordinator. Familier med barn under 18 år som er asylsøkere eller har midlertidig kollektiv beskyttelse vil også omfattes av denne ordningen. Samtidig ble det lovfest en plikt for kommunene til å tilby barnekoordinator til familier/barn som oppfyller vilkårene for rett til barnekoordinator. Fra samme tidspunkt ble det også innført harmoniserte og styrkede regler om samordning og samarbeid mellom velferdstjenestene, samt individuell plan.»
Barnekoordinator skal gjøre det enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, ved at koordinator skal sørge for at familien og barnet får et velferdstjenestetilbud som er koordinert og helhetlig, samt at de får nødvendig informasjon og veiledning. Koordinatoren skal også sørge for fremdrift i arbeidet med individuell plan dersom barnet oppfyller vilkårene for slik plan.
Rettigheten skal gjelde for "familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester". Rettigheten gjelder til barnet fyller 18 år.
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdannings-direktoratet og Helsedirektoratet utarbeider nå en tverrsektoriell veileder for de nye bestemmelsene om samarbeid, samordning og barnekoordinator. Veilederen har hovedvekt på målgruppene barn, unge og deres familier. Det tas sikte på at veilederen skal bli publisert 15. september 2022 på blant annet Helsedirektoratet sine nettsider.
Alle beboere i asylmottak skal få et tilpasset og forsvarlig innkvarteringstilbud. Det operative ansvaret for innkvartering av asylsøkere er delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI har rutiner og retningslinjer for å identifisere og følge opp personer med særskilte oppfølgingsbehov. UDI stiller krav til driftsoperatørene av asylmottak om at de skal tilrettelegge og bistå beboerne med å komme i kontakt med helsetjenesten i kommunen. I enkelttilfeller har UDI innvilget ekstraordinære tiltak, som eksempelvis ekstra bemanning med kvalifisert personell i mottaket, inntil kommunens tilbud er igangsatt. Kommuner som er vertskommune for et asylmottak, mottar tilskudd fra UDI som kompensasjon for utgifter til kommunale tjenester som beboerne i asylmottak har krav på. Jeg viser for øvrig til redegjørelse fra Justis- og beredskapsministeren på spørsmål nr. 1806 og 2749.
Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene og staten kan ikke pålegge en kommune å bosette enkeltpersoner, heller ikke barn med funksjonsnedsettelser. Erfaringer fra tidligere er at det kan være utfordrende å få bosatt personer med store helse- og omsorgsbehov.
Kommuner som bosetter flyktninger mottar et statlig integreringstilskudd. Integrerings-tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting, kvalifisering og integrering i bosettingsåret og de fire påfølgende årene. Integreringstilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktning har for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Det gis også ekstratilskudd for bosetting av enkelte grupper, som eldre, enslige mindreårige og personer med nedsatt funksjonsevne. Kommuner som bosetter personer med store helse- og omsorgsbehov, må sende spesifisert søknad til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kommunene har ansvar for oppfølging av bosatte flyktninger og står fritt til å vurdere hvordan integreringstilskuddet benyttes innenfor rammen av lovpålagte oppgaver. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan, etter nærmere fastsatte kriterier, søke Helsedirektoratet om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene.