Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2813 (2021-2022)
Innlevert: 04.09.2022
Sendt: 05.09.2022
Besvart: 13.09.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I lys av kritisk behov for nasjonal deponikapasitet for uorganisk farlig avfall, hvorfor stiller ikke statsråden krav til dagens industri om at eksisterende renseteknologi for eksempelvis svovelsyre og flyveaske skal benyttes, slik at behovet for avfall som må deponeres vil bli redusert og grunnstoffer blir holdt i et kretsløp, i tråd med sirkulærøkonomiske prinsipper?

Begrunnelse

Det har i svært mange år vært kjent at deponiet på Langøya er i ferd med å bli fullt og at det er et kritisk behov for å finne nye løsninger for å håndtere farlig uorganisk avfall i Norge. 2. april 2018 gjorde Stortinget derfor følgende vedtak. «Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme til Stortinget med dette på egnet måte.». Regjeringen Solberg kom ikke tilbake til Stortinget før tre og et halvt år etter i “Meld. St. 4 (2021–2022) om oppfølging av Anmodnings- og utredningsvedtak. Selv om denne proposisjonen i hovedsak skulle handle om vedtak gjort i stortingssesjonen 2020-21 måtte vedtaket om flyveaske fra stortingssesjonen 2017-2018 også utkvitteres fordi dette var et av vedtakene “frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S 580 (2020–2021) meinte ikkje var kvitterte ut.”
Regjeringens fulgte opp Stortingets vedtak ved å konkludere med at det ikke var aktuelt å gjennomføre utredningen Stortinget ba om i vedtaket. I proposisjonen om oppfølging av vedtak konkluderer departementet slik: “Departementet vil følgje utviklinga på området, men vurderer ikkje at det er aktuelt å greie ut påbod om reinsing av flygeoske no. Departementet reknar vedtaket på dette grunnlag som følgt opp.”
Vårt inntrykk er at det allerede eksisterer teknologi for å rense både flyveaske og svovelsyre-avfall som er viktige komponenter i det som i dag deponeres på Langøya. Slik renseteknologi er, såvidt oss bekjent i bruk i blant annet Sverige og Finland (flyveaske) og i Tyskland (svovelsyre). Kunnskapen om at slik teknologi allerede eksisterer lå også til grunn for Stortingets vedtak om å utrede rensing av flyveaske i 2018. En enstemmig energi- og Miljøkomite slo den gangen fast at “arbeid med å rense flyveaske er i gang i flere land.” På denne bakgrunnen er det overraskende at regjeringen Solberg brukte så lang på å utkvittere vedtaket og at konklusjonen ble at utredningen ikke skal gjennomføres.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Farlig avfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det aller viktigste når det gjelder farlig avfall er at det håndteres forsvarlig slik at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Vi har et strengt regelverk som skal sikre dette. Det stilles krav til den som generer farlig avfall om at avfallet må håndteres på lovlig måte, enten i egen virksomhet eller ved å levere avfallet til virksomhet med tillatelse til å ta imot slikt avfall. Det kan også stilles generelle krav om at en virksomhet så langt det er mulig skal unngå at det dannes avfall, eller søke å gjenbruke avfall som oppstår. Miljømyndighetene pleier derimot ikke stille krav om valg av konkret miljøløsning eller teknologi. Dette er vurderinger som best gjøres av virksomhetene selv utfra økonomiske og tekniske forhold. Slike krav fra miljømyndigheten vil kunne hemme teknologiutviklingen og forhindre at bedriftene selv kan velge de mest kostnadseffektive tiltakene for å oppfylle miljøkravene fra myndighetene.
Samtidig som vi må opprettholde strenge krav til håndtering av farlig avfall der vi sikrer at farlige stoffer tas ut av kretsløpet, er jeg opptatt av hvordan å få til økt gjenvinning eller rensing av farlig avfall der dette kan skje forsvarlig. Blant annet har Forskningsrådet fått i oppdrag å utrede muligheter og hindringer for hvordan forskning og innovasjon kan bidra til reduksjon og økt materialgjenvinning av farlig avfall i Norge. Bakgrunnen er at det pågår viktig teknologiutvikling knyttet til å øke gjenvinningen av farlig avfall. For eksempel finnes det flere initiativer knyttet til å rense flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg. Slik teknologi har potensiale til å redusere deponibehovet for farlig avfall fra denne fraksjonen. Det tar imidlertid tid å kommersialisere og å ta i bruk slike teknologier i full skala.
Vi følger med på teknologiutviklingen knyttet til å kunne øke gjenvinningen av farlig avfall, og vil ettersom teknologier modnes vurdere om ytterligere virkemidler/krav bør innføres. Samtidig vil det alltid være stoffer som ikke er egnet for gjenvinning og som må sikres en forsvarlig deponiløsning.