Begrunnelse

En sentral del av rehabiliteringsarbeidet i fengslene er at de innsatte har tilgang på aktiviteter, jobbrelatert trening, fysisk aktivitet og meningsfylt fellesskap. Straffegjennomføringsloven §17 sier at innsatte i norske fengsler skal ha fellesskap «så langt det er praktisk mulig», men hovedregelen her gjelder kun innenfor rammene av det enkelte fengsels innredning og bemanningsmessige ressurser. Kriminalomsorgen har de siste årene opplevd gjentatte budsjettkutt, noe som i stor grad har negative ringvirkninger for både ansatte i kriminalomsorgen og de innsatte i fengslene.
Det er ingen minstekrav til innsattes fellesskap per dag, men det burde det være. Dette vil dessuten gi bedre vern mot bruken av de facto isolasjon, som Norge gjentatte ganger har fått kritikk for, både fra nasjonale organer som Sivilombudsmannen og fra internasjonale organer som FNs torturkomité (CAT), Europarådets torturovervåkingskomité (CPT) og FNs menneskerettighetskomité. Etter CPTs standarder bør varetektsinnsatte være minst åtte timer utenfor cellen daglig og domfelte bør ha betydelig mer tid i fellesskap. Sverige har forskriftsfestet at innsatte ikke skal være innelåst på cellene sine i mer enn 12 timer daglig, og det er gode grunner som tilsier at Norge burde ha liknende krav. Å lovfeste at innsatte skal ha rett til 12 timers fellesskap hver dag vil styrke rettsikkerheten til de innsatte, da avvik fra dette vil kreve vedtak, som per i dag ikke er tilfellet ved bruken av de facto isolasjon.