Skriftlig spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2830 (2021-2022)
Innlevert: 06.09.2022
Sendt: 06.09.2022
Besvart: 13.09.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ine Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine Eriksen Søreide (H): Ifølge Dagbladet har regjeringen gitt tillatelse til et forskningstokt på norsk sokkel for det russiske forskningsfartøyet «Akademik Sergey Vavilov» i perioden 26. august til 22. oktober 2022.
Hva er forskningstoktets formål og hvilke konkrete vurderinger er gjort av fartøyets og toktets potensielle sikkerhetsrisiko mot norske interesser?

Begrunnelse

I Russlands nylig oppdaterte sjømilitære doktrine tillegges nordområdene økt betydning sammenlignet med den forrige doktrinen fra 2015, og behovet for økt russisk tilstedeværelse i Arktis fremheves som landets kanskje viktigste sjømilitære prioritering. Videre vektlegger den oppdaterte doktrinen betydningen av å benytte sivile fartøy til militære formål, herunder operasjoner i gråsonen mellom fred og krig. Forsker ved FHS/Sjøkrigsskolen, Ina Holst-Pedersen Kvam, uttaler følgende til Dagbladet om det aktuelle forskningsfartøyet: «Akademik Sergey Vavilov» bærer blant annet autonome undervannsfarkoster som kan plassere lytte- og sabotasjeutstyr på fiberoptiske kommunikasjonskabler eller robotiserte sonarsystemer på havbunnen for å overvåke ubåttrafikk, slik søsterskipene har gjort i russiske havområder enda lenger øst.»

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Regjeringen følger nøye med på situasjonen i våre nærområder og er opptatt av sikkerhetsaspektet ved aktivitetene som foregår. Sammen med Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er vi årvåkne på utenlandsk etterretning og påvirkning, og at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet.

Norske myndigheter behandler søknader om havforskningstokt innenfor de rammer havretten setter. I FNs havrettskonvensjon er det fastsatt at alle stater skal ha rett til å drive vitenskapelig havforskning med forbehold for de rettigheter og plikter andre stater har. Dette innebærer at kyststaten kan nekte havforskningstokt innenfor territorialfarvannet. Derimot må kyststaten normalt samtykke til forskningstokt i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen utenfor 12 nautiske mil.

Kyststatens begrensede mulighet til å nekte vitenskapelig havforskning må ses i sammenheng med at økonomisk sone og kontinentalsokkel ikke er en del av kyststatens territorium, men havområder hvor kyststaten har visse rettigheter. Disse rettighetene er i all hovedsak knyttet til kartlegging og utnyttelse av ressurser. Utøvelsen av kyststatens rettigheter må skje i samspill med andre staters rettigheter. Eksempelvis kan ikke kyststaten nekte andre stater å gjennomføre militærøvelser i havområder utenfor territorialfarvannet. Staten som gjennomfører militærøvelsen må imidlertid ta hensyn til blant annet petroleumsvirksomhet.

Toktet med det russiske forskningsfartøyet Akademik Sergey Vavilov omfatter oseanografiske, sedimentære og klimarelaterte undersøkelser. Det skal i sin helhet foregå utenfor norsk territorialfarvann. Utgangspunktet for behandlingen av søknaden var derfor andre staters rett til å forske i norske havområder. Enkelte av de planlagte undersøkelsene på havbunnen var imidlertid av en slik karakter at de kunne ha direkte betydning for undersøkelse etter ressurser på kontinentalsokkelen. Etter havretten kunne derfor Norge sette enkelte begrensninger. Hvilke begrensninger som er satt, fremgår klart av lisensen fra Oljedirektoratet. Et tilsvarende tokt med et annet russisk fartøy ble gjennomført i 2021. Også det toktet ble gjennomført utenfor territorialfarvannet og Norge satte de samme begrensningene i samtykket.

For at utbyttet av vitenskapelig havforskning skal bli størst mulig, er deling av data og publisering av forskningsresultater viktig. Norge setter derfor som vilkår at resultater fra havforskning skal oversendes etter gjennomført tokt. Noen ganger kan etterarbeidet ta noe tid slik at dette må etterspørres, men for toktet som ble gjennomført i 2021, mottok Utenriksdepartementet en toktrapport i mars i år. I tillegg har Oljedirektoratet, i lisensene som er utstedt, inkludert detaljerte krav til hvilke data som skal oversendes dit. Kunnskap fra forskningstokt blir dermed, som forutsatt i FNs havrettskonvensjon, delt og offentliggjort.