Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2834 (2021-2022)
Innlevert: 06.09.2022
Sendt: 07.09.2022
Besvart: 14.09.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Nye tall viser at mangelen på fastleger er verre enn man trodde. Det er nå 230 000 mennesker som står utenfor fastlegeordningen.
Hvordan vil ministeren sikre at disse får forsvarlig tilgang på allmennlegetjenester og at de vet hvor de skal henvende seg for å få helsehjelp som ikke er akutt?

Begrunnelse

Alle innbyggere som ifølge folkeregisteret er bosatt i en norsk kommune, har rett til en fastlege. For 230 000 innbyggere i Norge er denne retten ikke oppfylt.
Når du står på en liste uten fastlege, vil det i noen tilfeller være en vikar som ivaretar fastlegens ansvar. Det kan også være at andre leger i kommunen tar dette ansvaret. I noen tilfeller må du bruke legevakt eller øyeblikkelig hjelp for å få nødvendig legehjelp.
For dem som står uten fastlege er det vanskelig å vite hvor de skal henvende seg. Mange oppsøker legevakten. Der blir mange avvist del fordi legevakten ikke har kapasitet og rammer til å ta imot pasienter som skal ha sykemelding, utredninger eller kontroll av vedvarende helsetilstander. Mange vet ikke da hvor de skal henvende seg for å få hjelp.
Etter sykehusinnleggelser eller utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten er det fare for at epikriser med anbefalinger om oppfølging etter sykehusbesøk ikke blir lest og prøvesvar blir stående uåpnet når pasienten ikke har fastlege. Da er det risiko for at tilstander som burde vært behandlet ikke blir fulgt opp og at råd fra sykehuset om oppfølging ikke blir fulgt.
Det er kommunen har ansvaret for at de som bor i kommunene har tilbud om nødvendige allmennlegetjenester. Nå har mange kommuner store problemer med å rekruttere og holde på fastleger og sikre vikarer. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg tar krisen i fastlegeordningen på største alvor. Situasjonen er nå vanskelig både for innbyggere, leger og kommuner. Statsforvaltere og kommuner uttrykker i stigende grad bekymring for fastlegeordningen og varsler om en krevende situasjon i både by- og distrikts-kommuner. Også Helsetilsynet er bekymret, særlig når det gjelder pasienter som i utgangs-punktet er sårbare, har sammensatte helseproblemer og som trenger oppfølging av fastlegen over tid. Situasjonen følges nøye av Helsedirektoratet.
Det er kommunen som har ansvar for å tilby nødvendige allmennlegetjenester til alle som oppholder seg i kommunen og som skal organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste. Kommunen skal sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen, mens staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer. Handlingsplan for allmennlege-tjenesten, som den forrige regjeringen la frem i 2020, skulle bidra til å styrke, utvikle og bevare en fastlegeordning som gir pasientene allmennlegetjenester av høy kvalitet. Handlingsplanen har flere gode tiltak, men de har ikke hatt tilstrekkelig effekt. Da må vi tenke nytt, og vi må ta mer grunnleggende grep. Det arbeidet påbegynte regjeringen i vårt tilleggsnummer til årets budsjett. Vi vil følge opp i statsbudsjettet for 2023. Målet er at alle innbyggere skal ha en fast lege, og at fastlegeordningen igjen blir attraktiv for fagfolkene våre. Detaljene kommer i oktober, når regjeringen Støre legger frem sitt første ordinære statsbudsjett.
Samtidig som vi skal ta grep i 2023-budsjettet, må vi være sikre på at de mer grunnleggende tiltakene vi setter inn treffer målrettet og løser de faktiske utfordringene. Vi har derfor satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal gi regjeringen konkrete forslag til tiltak for å styrke fastlegeordningen og gjøre den bærekraftig over tid. Det hurtigarbeidende ekspertutvalget skal foreslå endringer i organiseringen og finansieringen av fastlegeordningen. De skal blant annet gi råd om hvordan unge leger kan få større økonomisk trygghet og mulighet til å leve et liv med fritid og familie. Utvalget skal også se om det er oppgaver som kan løses av annet personell under ledelse av fastlegen, eller om det er administrative oppgaver som kan flyttes ut av fastlegeordningen. Det er viktig for å lette arbeidsmengden til fastleger og bruke de samlede ressursene i helsetjenesten enda bedre. Videre skal utvalget se på endringer som gjør det mer attraktivt for legestudenter å velge fastlegeyrket gjennom endringer i utdannings- og spesialiseringsløpet. Dette mener jeg vil bidra til å øke kapasiteten og sikre bærekraft i ordningen. Ekspertutvalget skal levere sine endelige vurderinger og anbefalinger 15. april 2023. De budsjettmessige konsekvensene av utvalgets arbeid og regjeringens oppfølging vil jeg komme tilbake til i fremtidige budsjett.