Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2846 (2021-2022)
Innlevert: 07.09.2022
Sendt: 08.09.2022
Besvart: 15.09.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Flaumen i Pakistan har medført ei enorm humanitær krise. Millionar har flykta frå heimane sine, avlingar er øydelagde og vassborne sjukdommar er på trappene. Humanitær hjelp er avgjerande og hjelpeorganisasjonane treng meir ressursar og lettare innreise til landet.
Vil utanriksministeren auke naudhjelpa til det flaumramma Pakistan og bruke alle tilgjengelege kanalar til å be pakistanske styresmakter om å lette på innreisereglementet?

Begrunnelse

Pakistan er ofte ramma av flaum, men årets flaum er særdeles stor og har resultera i ei humanitær krise me knapt har sett maken til. FNs klimapanel har konkludert med at klimaendringane vil gje stadig meir ekstremt vêr. Ein tredjedel av Pakistan ligg no under vatn.
Meir enn 33 millionar menneske er ramma av flaumen. Mange har flykta frå sine øydelagde heimar og så langt har minst 1 300 menneske omkome. Det er akutt behov for mat og ly. Med vassborne sjukdomar på trappene vil det også i tida framover vere stort behov for medisinsk hjelp.
Noreg var tidleg ute med støtte til humanitære organisasjonar og norske og internasjonale organisasjonar kom fort på plass med bistand. Støtta på 25 millionar er imidlertid langt i frå tilstrekkeleg. Til samanlikning gav Noreg 300 millionar til den førre store flaumen som ramma Pakistan i 2010.
Pakistanske sivilsamfunnsorganisasjonar har vore under press over tid og mange har lagt ned verksemda. Det betyr at den lokale responsen er svakare enn den kunne ha vore. Internasjonale hjelpeorganisasjonar spelar slik sett ei større rolle no enn ved flaumen i 2010. Men mange internasjonale aktørar møter motstand gjennom krevjande og langvarige visumprosessar, reiserestriksjonar og andre praktiske hindringar som burde ha vore rydda av vegen for å sikre rask og effektiv tilgang til dei som treng hjelpa som mest. Noreg bør, i bilaterale og multilaterale fora, ta opp viktigheten av å sikre tryggleik og tilgang for et aktivt og robust sivilt samfunn.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg viser til mitt svar til representanten Ine Eriksen Søreide (H) datert 8. september, vedrørende flomkatastrofen i Pakistan. Flommen forårsaket enorme ødeleggelser og behovene er ventet å være store fremover for de mange som har mistet sine hjem og sitt livsgrunnlag.
Norge bidrar både med humanitær bistand i denne akutte fasen og langsiktig utviklingsbistand til de hardest rammede i de flomutsatte provinsene. Den norske bistanden går via FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.
Så langt har regjeringen bidratt med om lag 87 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet, matsikkerhet og innsats for utdanning. I tillegg er Norge blant de landene som gir mest kjernestøtte til flere av FN-organisasjonene som er operative i Pakistan og som bistår ofrene av flomkatastrofen. Kjernestøtte gir våre partnere forutsigbarhet og muligheten til å kanalisere ressurser dit de trengs mest. Dette er særlig viktig i en akutt krisesituasjon som denne.
Uhindret humanitær tilgang er avgjørende for en effektiv respons på flomkatastrofen. Det er min oppfatning at våre partnerorganisasjoner får tilgang i de områdene de arbeider i. Vi er kjent med at flere internasjonale organisasjoner tidligere har hatt utfordringer med registrering, tillatelser og visum til Pakistan, men vi har nå fått rapporter om at dette har blitt betydelig bedre i forbindelse med flomresponsen. Det er imidlertid grunn til å følge med på situasjonen for å sikre at den norske støtten når de som trenger det mest på en mest mulig effektiv måte.