Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til næringsministeren

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Gårdbrukere i mitt valgdistrikt velger nå å ikke høste årets avlinger, fordi strømkostnadene ved kjølelager er for høye.
Vil den varslede strømstøtteordningen for bedrifter omfatte fellespakkerier og felleslagre som i dag faller utenfor strømstøtteordningen for primærlandbruket?

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen la i dag, fredag 16. september, frem strømtiltak for å hjelpe næringslivet på både kort og lang sikt med strømkostnader. Arbeidet har vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg. Vi har i prosessen samarbeidet godt med partene i arbeidslivet. Løsningene vi har kommet fram til er ansvarlige og hjelper de mest utsatte bedriftene. Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20 000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Regjeringen jobber videre med detaljene i ordningene, herunder nødvendige avgrensninger og vilkår, og vil innen kort tid komme med en sak til Stortinget med ytterligere detaljer rundt pakken med tiltak.
Regjeringen har varslet at vi vil legge frem forslag til endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Forslagene legges frem for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår. Dette er det klart viktigste tiltaket som regjeringen har for næringslivet i møte med høye og ustabile kraftpriser.
Regjeringen foreslår også en ny søknadsbasert og rammestyrt ordning administrert av Enova. Bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak. Det betyr at virksomhetene som representanten spør om vil få tilskudd dersom de oppfyller vilkårene. Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.
Ordningen er utformet for å hjelpe de spesielt utsatte bedriftene gjennom høsten i påvente av at tilbudet av fastprisavtaler blir bedre. Energitilskuddet vil bidra til å trygge arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet. Samtidig vet vi at norsk næringsliv har et stort potensial for energieffektivisering.
Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023. Regjeringen vurderer også andre vilkår for å kunne motta støtte, blant annet i lys av erfaringene med støtteordninger under pandemien. Det tas sikte på at energitilskuddsordningen vil åpne for søknader allerede i november og det vil være mulig å søke om tilskudd for månedene oktober, november og desember i år. Ordningen forutsetter godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
Regjeringen fremmer i tillegg forslag om en subsidiert garantiordning for banklån. Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
Regjeringen vil også få fortgang i utbyggingen av fornybar kraft. Både vindkraft, solenergi, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og ikke minst raskere utbygging av kraftnettet er noe av det regjeringen jobber med. Vi har varslet en gigantisk havvindutbygging som vil nesten doble den norske energiproduksjonen, i tillegg til å skape mange nye industriarbeidsplasser. De første havvindturbinene vil være godt i gang før 2030.
I tillegg har jeg i dag sendt ut et brev til alle landets offentlige innkjøpere der det oppfordres til balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler. Reglene for offentlige innkjøp åpner for å kunne reforhandle pris når det skjer uforutsette ting. Jeg oppfordrer offentlige innkjøpere til å forsøke å finne konstruktive løsninger for utsatte bedrifter som nå sliter og som risikerer å tape penger på kontraktene de har inngått.
Jeg vil også legge til at landbruks- og matministeren nå ser på en utvidelse av eksisterende ordning som hun har ansvaret for, for å i større grad kunne treffe grøntnæringen; kjøl, lager og pakkerier i primærproduksjon.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til næringsministeren

Spørsmål

Svar