Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2865 (2021-2022)
Innlevert: 09.09.2022
Sendt: 12.09.2022
Besvart: 20.09.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden garantere at alle pasienter som mottar rusbehandling hos private/ideelle tilbydere gjennom fritt behandlingsvalg, vil ha et fullverdig tilbud i det offentlige fra 2023, som følge av avviklingen av fritt behandlingsvalg?

Begrunnelse

Regjeringen har avslørt at de vil avvikle fritt behandlingsvalg fra 2023, til stor fortvilelse for mange pasienter – særlig innen rus og psykisk helse. For mange pasienter betyr det at man i stedet for å få et godt tilbud tilpasset en selv, vil man møte byråkrati og helsekøer i det offentlige.
Fremskrittspartiet ønsker å sette pasientene først. Det viktigste er at norske pasienter får et fullverdig tilbud, og det får vi gjennom tilbudsmangfold i det helsetilbudet vårt. Staten skal naturligvis alltid ta regningen. For regjeringen er det derimot viktigere hvem som tilbyr tjenestene, enn kvaliteten på tjenestene. For FrP er det uforståelig, og vil skape økt press på et allerede presset helsevesen.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: De regionale helseforetakene har et lovpålagt ansvar for å oppfylle befolkningens rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, ved å tilby tjenester enten fra egne helseforetak eller etter avtale med private virksomheter. Opphøret av ordningen fritt behandlingsvalg skal derfor ikke gå utover pasientene. De skal fremdeles få oppfylt sine rettigheter.
Det er svært viktig å både sikre gode tjenester og tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelse-tjenesten til behandling av pasienter med ruslidelser og psykisk helseutfordringer. Jeg mener regjeringens forslag om å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg vil kunne bidra til nettopp dette. Ordningen med fritt behandlingsvalg har hverken oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv, samtidig som ordningen har betydelige negative konsekvenser. De offentlige sykehusene brukte over 500 millioner kroner på å betale fritt behandlingsvalg-leverandører i 2021. Dette er ressurser de får beholde når ordningen avvikles, og som kan brukes til å styrke tilbudet i de offentlige sykehusene eller til å inngå samarbeid med private gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges.
Utgiftene til fritt behandlingsvalg-ordningen har økt betydelig år for år. Det betyr at de regionale helseforetakene har begrenset styring og kontroll med en økende del av behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten og ressursbruken knyttet til dette. De regionale helseforetakene, som har ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen innen rammen av Stortingets bevilgninger, bør også ha kontroll med innholdet i behandlingstilbudet, kvaliteten på tilbudet og ressursbruken i den offentlige finansierte spesialisthelsetjenesten.
Departementet har i 2022 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å påse at pasienter som mottar behandling hos private leverandører gjennom godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg, får videreført det tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. De regionale helseforetakene må selv vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta dette ansvaret, inkludert vurdere hva som skal leveres av egne helseforetak eller av private leverandører gjennom nye anskaffelser.
Videre har jeg bedt de regionale helseforetakene om å vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i fritt behandlingsvalg-ordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige.