Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2872 (2021-2022)
Innlevert: 11.09.2022
Sendt: 12.09.2022
Besvart: 19.09.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Selskapet Den Lille Dyrehage i Sundebru har bygget stein på stein siden oppstart i 2013, og har siden 2018 gått med overskudd. I fjor 4 millioner kroner etter skatt. Med et årlig forbruk på 1 million kwt ser strømregningen ut til å bli 4-6 millioner kroner, eller vesentlig mer om vinterens skrekkprognoser slår til.
Hvor mange bedrifter som egentlig er levedyktige forventer finansministeren går tapt de neste 12 mnd., og hva vil kostnaden bli med reduserte skatteinntekter, sysselsetting, verdiskaping og ikke minst sosiale utgifter?

Begrunnelse

Varslene om konkurs og om selskaper som sliter kommer på løpende bånd i hele sørlige del av Norge grunnet strøm og drivstoffprisene, samt grunnet drivstoffprisene i Nord.
Konkurstallene er stigende, med flere bedrifter som lever på de siste oppsparte midlene nå. Kostnadene ved massekonkurser og massearbeidsledighet vil bli ekstremt store. Det kan virke som finansministeren og regjeringen ikke har tatt disse faktorene med i sine regnestykker og prognoser for framtiden.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Vi kan forvente at antall konkurser vil gå noe opp fremover. Det har først og fremst sammenheng med pandemien. Da gikk antall konkurser markert ned, blant annet som følge av støtteordninger og at skattemyndighetene utviste varsomhet med innkrevingen av utestående skatter, for eksempel ved i mindre grad å begjære konkurs. Når statlige støtteordninger nå er faset ut og skattemyndighetene vender tilbake til normal praksis med inndriving av skattekrav, er det naturlig å forvente en økning i antall konkurser. At noen bedrifter går konkurs, mens nye kommer til, er en vanlig og naturlig utvikling over tid.
Økningen i kostnader som følge av høyere strømpriser utgjør en nokså liten del av omsetningen for de fleste bedrifter i Sør-Norge. Derfor venter vi ikke, slik det nå ser ut, at dette isolert sett vil medføre store konsekvenser i form av konkurser fremover.
SSB har på oppdrag fra Finansdepartementet sett på betydningen av økte strømpriser for ulike deler av næringslivet i Norge. De beregner forskjellen i strømutgifter som følge av endringen i gjennomsnittspris fra 40 til 160 øre/kWh, relativt til omsetningen, også omtalt som strømsjokkfaktoren. De finner at utgiftsøkningen er stor for de fleste foretak, men likevel moderat i forhold til omsetningen for de aller fleste.
For eksempel skjer 91 pst. av omsetningen i Sør-Norge i foretak der denne faktoren er under 2 pst., mens under 5 pst. av omsetningen i Sør-Norge skjer i foretak der de økte strømutgiftene utgjør mer enn 4 pst. av omsetningen. For Sør-Norge sett under ett er den såkalte strømsjokkfaktoren på 1,4 pst., dersom man ikke regner med kraftkrevende industri. Kraftkrevende industri har gjennomgående tatt høyde for endringer i strømpriser og inngått fastprisavtaler, slik at de ikke påvirkes av endrede strømpriser på samme måte som andre foretak. SSB peker også på at strømsjokkfaktoren hadde blitt tredoblet hvis spotprisen hadde økt til 400 øre/kWh.
Kostnadsøkninger bedrifter møter i produksjonen, vil dessuten oftest i stor grad kunne veltes over i produktprisene. Bedrifter har dermed en støtdemper som husholdningene ikke har i møte med høyere kostnader.
Vi vet likevel at noen bedrifter sliter mye med strømregningen nå. Derfor la regjeringen i dag fram en pakke med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode.
For å få ned strømkostnadene for alle har også regjeringen permanent redusert el-avgiften og den omtrent halveres i månedene januar, februar, mars sammenlignet med avgiftsnivået som ble vedtatt av Høyre og FrP.