Svar
Jan Christian Vestre: Jeg har forståelse for at det stilles spørsmål knyttet til kraftselskapenes resultater slik kraftmarkedet nå har utviklet seg i deler av Norge og hvor mange opplever ekstraordinære høye strømpriser.
Regjeringen tar situasjonen på stort alvor. Vi gjennomfører en rekke tiltak for å håndtere situasjonen på kort sikt, senest la vi nylig frem en pakke for å hjelpe strømintensive bedrifter.
På lengre sikt er det viktig at vi får opp hastigheten i produksjonen av ny, fornybar energi i flere former, og her har vi satt tydelige ambisjoner.
Eierskapet i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 8 (2019-2020). I meldingen fremgår det at statens mål som eier i Statkraft er høyest mulig avkastning over tid. Statkraft har i løpet av de siste fem årene betalt utbytter på totalt 35 mrd. kroner til staten. Disse utbyttene bidrar til å finansiere viktige fellesskapsgoder over statsbudsjettet, jf. blant annet de tiltakene vi nå gjennomfører knyttet til situasjonen i kraftmarkedet.
Statkraft opplyser at forhåndssalg av kraft er en viktig del av risikostyringen i de fleste små og store kraftselskaper. Det er Statkrafts styre som er ansvarlig for driften av selskapet og for å sette rammene for selskapets sikringsaktiviteter. Selskapet opplyser at styret løpende vurderer hvilken sikringsandel selskapet skal ha, blant annet i lys av selskapets forpliktelser og investeringsplaner.
Statkraft opplyser at en sentral del av selskapets forhåndssalg skjer gjennom langsiktige kontrakter med norske industribedrifter. I tillegg tar Statkraft også betydelige posisjoner i det finansielle kraftmarkedet for å redusere selskapets risiko. Statkraft har også en ren tradingaktivitet, det vil si handel med standardiserte kraftkontrakter og andre energikontrakter på de organiserte markedsplassene uten tilknytning til egen produksjon eller kunder.
Statkraft har, i likhet med andre kraftselskaper, rapportert om betydelige tap på sikringsposisjoner i det finansielle kraftmarkedet det siste året. Dette bør forstås i lys av de regnskapsprinsippene selskapene følger. Når en kraftprodusent selger kraft for framtidig levering, tar selskapet på seg en økonomisk forpliktelse om å levere kraft til den prisen som er avtalt ved inngåelse av avtalen. Statkraft opplyser at regnskapsprinsippene krever at verdiendringer over hele kontraktens løpetid skal rapporteres løpende, og utslagene kan bli store når markedsbevegelsene er så store som de har vært i år.
Når markedsprisene stiger, vil imidlertid også den forventede verdien av selskapets framtidige kraftproduksjon stige. I henhold til regnskapsprinsippene rapporteres ikke dette på samme måte. Dette følger av forsiktighetsprinsippet i regnskapsføringen. For å vurdere den reelle situasjonen for Statkraft og andre kraftselskaper som har rapportert om store tap knyttet til prissikring, fremhever Statkraft at de finansielle posisjonene og selskapets forventede produksjonsinntekter bør sees i sammenheng.
Statkraft opplyser at det reelle bildet er at det som i regnskapene framstår som et tap, i praksis er forhåndssalg av kraft til en fast pris som er lavere enn det selskapet kunne fått ved å selge kraften på tidspunktet for den finansielle rapporteringen. I perioder med fallende markedspriser vil effekten være motsatt. Statkraft opplyser at siden forhåndssalg på denne måten gir en mer stabil inntekt, reduserer det selskapets finansielle risiko. I 2022 har dette gitt lavere inntekter enn om Statkraft ikke forhåndsolgte kraft, mens effekten i perioder med fallende markedspriser, som i 2020, var motsatt.
Når aktørene selger kraft til framtidig levering gjennom det finansielle markedet, håndteres motpartsrisiko av børsen, ved at kjøper og selger må stille finansiell sikkerhet for sine forpliktelser. Når prisene stiger, vil den som selger kraft i dette markedet måtte stille høyere sikkerhet. Endringene i marginkrav skjer på kort varsel, og det er derfor viktig at selskapene raskt kan stille nødvendig sikkerhet. Statkraft opplyser at de har hatt og har stor oppmerksomhet på dette, og at selskapet har lagt vekt på å styre sin likviditet slik at selskapet kan håndtere situasjonen, også om situasjonen blir mer alvorlig enn i dag. Statkraft opplyser at de har tatt opp betydelige lån det siste året, men at dette bør sees i sammenheng med at selskapet også gjennomfører store investeringer i fornybar energi.
Størrelsen på Statkrafts sikringsposisjoner rapporteres kvartalsvis, gitt som andel av selskapets forventede produksjon. Av selskapets siste rapport, som ble publisert i juli i år, framgår det at Statkrafts sikringsandel for de neste årene er på om lag en tredjedel av forventet produksjon. Dette er fordelt på bilaterale og finansielle kontrakter og inkluderer også den andelen av produksjonen som selges til regulerte priser i henhold til konsesjonsvilkårene for de enkelte kraftverkene. Statkraft opplyser videre at selskapet hovedsakelig tar sikringsposisjoner i kraftkontrakter, der langsiktige avtaler med kraftkrevende industri er den viktigste komponenten, men at selskapet også kan ta posisjoner innenfor CO2-kvoter, gass og kull, siden dette er innsatsfaktorer for selskapets gasskraftproduksjon eller kan ha sterk påvirkning på kraftprisene. I mandatene for trading er det også, ifølge selskapet, åpning for å ta posisjoner i olje. Statkraft fremhever at trading utgjør en liten del av selskapets samlede markedsvirksomhet.
Statkraft regnskapsrapport for annet kvartal i år viste samlede forpliktelser og eiendeler i form av derivater, det vil si finansielle posisjoner knyttet til kraftkontrakter, CO2-kvoter, gass, kull og olje og valuta, på henholdsvis 163 og 134 mrd. kroner ved utgangen av kvartalet. Dette er en betydelig økning sammenlignet med samme tidspunkt i 2021, da de tilsvarende tallene viste forpliktelser for 27 mrd. kroner og eiendeler for 33 mrd. kroner. Selskapet viser til at grunnen til den betydelige økningen er den sterke prisøkningen i kraftmarkedet, som medfører at verdien av leveringsforpliktelser for kraft øker i samme takt. Dette bør imidlertid sees i sammenheng med at også verdien av Statkrafts framtidige produksjon og kraftverk øker som følge av høyere priser, jf. omtale over.