Begrunnelse

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.
Norge forpliktet seg til å følge konvensjonen allerede i 2013, men snart ti år etter, er den fremdeles ikke innarbeidet i lovverket. Det til tross for de fleste partier har avklart hvor de mener konvensjonen hører hjemme. Statsminister Jonas Gahr Støre avklarte at Arbeiderpartiet ønsket konvensjonen inn i menneskerettsloven i februar 2021, SV fremmet forslag om det i forrige stortingsperiode, og selv ministerens eget parti, Senterpartiet, leverte og stemte for et forslag om menneskerettsloven i mars 2021.
I forkant og etterkant av valget i 2021 har et samlet felt av organisasjoner innenfor feltet ønsket seg konvensjonen inn i menneskerettsloven. De har fått støtte av blant andre Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
At Norge ikke har inkorporert CRPD gjør at personer med funksjonsnedsettelse ikke likestilles med andre diskriminerte grupper. Men plasseringen av loven handler ikke bare om rettigheter, men også om hvilket signal norske myndigheter sender til landets største minoritet. Femten til tyve prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven er sentralt for å sikre en offensiv likestillingspolitikk som bidrar til at alle blir inkluderte i samfunnet, og det er viktig at et slikt arbeid igangsettes raskest mulig.