Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2885 (2021-2022)
Innlevert: 13.09.2022
Sendt: 13.09.2022
Besvart: 16.09.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Mener statsråden tiden det tar fra finansavtaleforskriften er klar til finansavtaleloven settes i kraft, gir finansinstitusjonene tilstrekkelig tid til å tilpasse seg det nye regelverket?

Begrunnelse

I Kongen i statsråd den 2. september 2022 bestemte regjeringen at lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler settes i kraft 1. januar 2023. Ikraftsetting av ny lov om finansavtaler forutsetter at det utarbeides og fastsettes nye forskrifter innen 1. januar 2023. Ettersom høringsfristen for forslag til forskrift om finansavtaler gikk ut 19. august 2022, er det rimelig å anta at det vil ta om lag tre måneder fra forskriften er klar og til loven trer i kraft.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Den nye finansavtaleloven ble vedtatt for snart to år siden, og jeg mener det er på tide at loven nå settes i kraft. Den nye loven vil gi et mer oversiktlig og tilgjengelig regelverk for brukerne og vil sikre en bedre balanse i forholdet mellom tjenesteyteren og kunden. Den innebærer også en oppfyllelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
At loven skal tre i kraft 1. januar 2023, ble fastsatt ved kongelig resolusjon 2. september 2022. Det har lenge vært signalisert at loven skal tre i kraft fra dette tidspunktet, blant annet i Finansmarkedsmeldingen 2022 (Meld. St. 12 (2021-2022)), som ble fremmet i april i år. Finansnæringen har dermed lenge vært kjent med at man vil måtte forholde seg til de nye reglene fra og med årsskiftet.
Et forslag til forskrift til den nye loven (finansavtaleforskriften) ble sendt på høring 20. mai 2022. Næringen har dermed siden i vår også vært kjent med hvilke temaer departementet tar sikte på at skal reguleres i forskriften. Departementet har i forslaget innholdsmessig langt på vei lagt seg på en minimumsløsning, og en stor del av reglene er enten en videreføring av gjeldende forskrifter eller gjennomføring av regler som næringen er godt kjent med fra før. Innholdet i loven har næringen som nevnt vært kjent med i snart to år. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt en omfattende dialog med Finans Norge om det nye regelverket og har gitt tydelige signaler om at det vil bli gitt overgangsregler for å gjøre overgangen til det nye regelverket så smidig som mulig for bransjen. Disse overgangsordningene vil ivareta viktige behov for næringen. Departementet har også signalisert at bransjen kan forholde seg til forslagene i høringsnotatet slik at det i den endelige forskriften ikke vil komme til nye regler som ikke var omfattet av høringsnotatet.