Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Under pandemien ble appen mamma mia levert på oppdrag fra helsedirektoratet, for å være en del av oppfølgingen rundt mor, barn og partner både under svangerskap og etter fødsel. Dette fungerte godt, og appen Lillemini kan på samme måte være en forlenget støtte fra helsestasjonens arbeid i oppfølgingen rundt familiene.
Hva er til hinder for at Lillemini, en faglig utprøvd app som både direktorat og universiteter går faglig god for, kan være en del av en styrke helsestasjonstjeneste i oppfølgingen av familiene?

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg er, i likhet med representanten Bollestad, opptatt av at vi skal ha best mulig oppfølging av foreldre og barn både i svangerskap, under fødsel og i barseltiden. Helsestasjonen er en av de aller viktigste tjenestene for familier i denne perioden. De nasjonale faglige retningslinjene er normerende for tjenestene, men det er opp til den enkelte kommune hvordan tilbudet organiseres innenfor rammene av lov, forskrift og normerende produkter.
Apper og andre digitale verktøy kan være god støtte ved ulike utfordringer. Det eksisterer flere apper som både har en god forebyggende effekt og bidrar til å mestre plager og utfordringer. På Helsenorge.no ligger det nå 33 sikkerhetsvurderte og faglig kvalitetssikrede apper og verktøy som folk kan ta i bruk selv, eller med en henvisning fra behandler. I 2021 anskaffet Helsedirektoratet, i samarbeid med DigiUng-programmet, fem nye verktøy for å gi app-basert støtte til å forebygge og mestre vanlige psykiske plager som angst, uro og stress hos unge og voksne – samt til å forebygge fødselsdepresjon. Bakgrunnen for anskaffelsene var økningen i psykiske helseplager som følge av pandemien. Mamma Mia var en av de fem appene som ble anskaffet i denne runden. Lillemini.no leverte ikke tilbud i denne anskaffelsen og har dermed ikke vært sammenlignet med Mamma Mia med tanke på å bli en del av Helsenorge.no sin katalog over digitale verktøy.
Apper har et stort potensial som vi ennå ikke utnytter fullt ut, verken i forebygging eller selvhjelp, eller som en del av tilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Et av hindrene er at vi mangler et rammeverk for å vurdere hva som er trygt og sikkert når det gjelder personvern og datasikkerhet – og hva som er tilstrekkelig dokumentasjon når det gjelder faglig og innholdsmessig kvalitet og brukervennlighet. Sammen med Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF er Helsedirektoratet i ferd med å sluttføre prosjektet Tryggere helseapper. Det vil inneholde konsept for et slikt rammeverk – og forslag til bruk av rammeverket. Slutt-rapporten fra arbeidet vil tentativt foreligge i november.
Det er ingenting i veien for at kommuner eller helseforetak benytter slike verktøy i behandling og oppfølging i dag. Tvert imot – vi ønsker at kommuner og sykehus skal ta i bruk god og trygg teknologi når det betyr at det kan være god hjelp eller et godt supplement til annen behandling og oppfølging. Per i dag må de imidlertid selv vurdere om sikkerhet og personvern er ivaretatt – og om tjenesten er egnet for formålet. Dette vil være status frem til vi får anledning til å etablere et nasjonalt rammeverk for slike vurderinger.
Svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet er et viktig tema i arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Svangerskaps-, føde- og barseltilbudet er organisert på tvers av nivåene i helse- og omsorgstjenesten, og det er et forbedringspotensial når det gjelder samarbeid mellom nivåene. Jeg har bedt Direktoratet for e-helse, i samarbeidet med Helsedirektoratet, å gjøre en ny vurdering av hvilke muligheter vi har for å realisere et elektronisk helsekort for gravide. Jeg har også bedt direktoratene gjøre en vurdering av hvorvidt og eventuelt på hvilken måte elektronisk helsekort for gravide kan utvides til å dekke forløpene mer helhetlig.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar