Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2927 (2021-2022)
Innlevert: 15.09.2022
Sendt: 19.09.2022
Besvart: 28.09.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva synes statsråden om at en pasient ikke får komme hjem når behandlingen på sykehuset er ferdig, og det er bedre for pasienten å være et annet sted på enn sykehus?

Begrunnelse

ALS-syke Kim ble liggende ni måneder på sykehus, men ønsket etter tre av de ni månedene å bli flyttet enten til et helsehus eller hjem. Istedenfor ble han liggende et halvt år til på sykehus. Det finnes ideelle og private tilbud i området som kunne vært brukt når det offentlige helsehuset ikke hadde kapasitet til å ta imot vedkommende. For ALS-pasienter er tiden knapp, og et verdig behandlingstilbud viktig. Å bli liggende lenger på sykehus enn nødvendig er ikke til gode for verken pasienten, eller for andre som venter på plass på sykehus.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: For regjeringen er det viktig at hver enkelt pasient blir sett og møtt av helsetjenesten på en respektfull og verdig måte. For ALS-pasienter er tiden knapp og det er viktig å legge til rette for at livet kan leves slik pasienten selv ønsker, så langt det lar seg gjøre. ALS er en sykdom som rammer det sentrale nervesystemet og nevene som går ut fra ryggraden eller hjernestammen. Den gjør at etter hvert som sykdommen utvikler seg, er det naturlig at behovet for hjelpetiltak øker.
Pasienter skal ikke ligge på sykehus lengre enn nødvendig, slik representanten også påpeker. Det handler først og fremst om hverdagen til den enkelte pasient, så vel som samfunnshensyn som økonomi og ikke minst av hensyn til andre pasienter som har behov for behandling ved sykehus.
Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for det. Kommunen har frihet til selv å organisere tjenestetilbudet. Kommunene har en rekke tjenester som kan være aktuelle, og må vurdere hvilken bistand den enkelte skal få. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende selv ønsker.
I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for at de kommunale tjenestene ytes i tråd med lovverket, har kommunen også finansieringsansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Den enkelte har mulighet til å klage på manglende behandling, avslag, vedtak mv. til statsforvalteren. Som tilsynsmyndighet kan statsforvalteren gå inn og undersøke den enkeltes tjenestetilbud og vurdere hvorvidt kommunen oppfyller sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven. I tillegg til statsforvalteren, er det pasient- og brukerombud i alle fylker hvor alle kan henvende seg hvis de møter mangler og utfordringer i helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringens oppgave er å sørge for at kommunene har gode rammer og en forutsigbar økonomi for å løse sine oppgaver. En av denne regjeringens fremste prioriteter har derfor vært å styrke kommuneøkonomien.