Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2915 (2021-2022)
Innlevert: 16.09.2022
Sendt: 16.09.2022
Besvart: 23.09.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Ferdigplenproduksjon innebærer å bruke matjord til noe annet enn matproduksjon, og kan over tid forringe jordkvaliteten. Begge deler er i strid med Jordlovas § 9.
Vil landbruksministeren, gitt tidligere uttrykte ønske om å ta vare på matjorda, og gitt situasjonen med en oppseilende global matvarekrise i kjølvannet av Ukraina-krigen, gjøre noen grep for å unngå at god matjord brukes til ferdigplenproduksjon?

Begrunnelse

Produksjon av ferdigplen brer om seg i deler av landet. Lønnsomheten er god, og det kan være fristende for bønder å gå over til slik produksjon. Mye av plenproduksjonen foregår i områder som er godt egnet for korn- og grøntproduksjon, hovedsakelig på det sentrale Østlandet.
Jordlovas § 9 første ledd lyder:

“Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.”

Ferdigplenproduksjon innebærer nettopp å bruke dyrka jord til et annet formål enn jordbruksproduksjon, og vil over tid kunne forringe jordkvaliteteten, i strid med ordlyden i jordlova.
Mange frykter at Russlands angrepskrig mot Ukraina kan utløse en global matvarekrise. Ukraina er blant verdens største korneksportører. Uten at korneksporten fra Ukraina opprettholdes, vil flere titalls millioner mennesker risikere å sulte gjennom denne vinteren. Særlig i Midtøsten og Afrika er mange mennesker avhengige av korn og andre matvarer fra Ukraina.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Jeg vil først understreke at jordloven § 9 inneholder et forbud mot at dyrka jord brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Produksjonen av ferdigplen omfattes imidlertid av begrepet jordbruksproduksjon i denne bestemmelsen, slik at ferdigplenproduksjon i utgangspunktet ikke rammes av dette forbudet.
Derimot er det lagt til grunn at plenproduksjon rammes av forbudet i jordloven § 9 dersom jordsmonn blir fjernet, jf. rundskriv M-2/2021 (Driveplikt, omdisponering og deling). Det har kommunen myndighet til å avgjøre i første instans, og eventuelt følge opp som et brudd på jordloven. Et slikt brudd på jordloven kan følges opp med bøter eller med tvangsmulkt. Jeg forutsetter at kommunen følger opp denne bestemmelsen.
Produksjonen av ferdigplen foregår i all hovedsak på fulldyrka jordbruksareal. Hovedtyngden av produksjonen foregår i Sør-Norge med en dominans på Østlandet. Jord- og klimaforhold er svært viktig for ferdigplenproduksjonen, og vekstsesongens lengde er av stor betydning for hvor lang tid det går fra såing til plenen kan skjæres. Ferdigplenproduksjonen generer inntekter til landbruket og dekker en etterspørsel i markedet for hurtig og god etablering av plen, bl.a. i offentlige grøntområder og ved skoler og barnehager.
Graden av jordfjerning ved ferdigplenproduksjon er avhengig av alderen på graset som skjæres. Desto eldre graset er, jo bedre henger grasmatta sammen og jo tynnere kan man skjære. Graset produserer organisk materiale/humus, og hvis det er 2-3 år gammelt, vil man i praksis fjerne svært lite jord. Det pågår imidlertid et prosjekt i regi av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) som ser nærmere på bl.a. dette, og om hvordan en eventuelt kan forbedre produksjonen. Jeg forutsetter likevel at mesteparten av plenproduksjonen kan foregå uten å være i konflikt med jordlovens bestemmelser, og jeg ser ikke behov for å regulere produksjonen nå, ut over de reglene som er beskrevet over.
Som landbruks- og matminister vil jeg fortsette det viktige arbeidet med å øke selvforsyningsgraden av mat i Norge, ikke minst gjennom å styrke lønnsomheten i korn- og grønnsaksproduksjonen, og på den måten bidra til å redusere en global matvarekrise.