Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2917 (2021-2022)
Innlevert: 16.09.2022
Sendt: 16.09.2022
Besvart: 25.09.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Mange eiere av små- og mellomstore bedrifter i Norge er helt avhengige av å ta utbytte fra bedriften for å betale den særnorske formuesskatten.
Vil næringsministeren anbefale disse bedriftene å ikke søke på strømstøtten siden det ligger et krav om utbytteforbud for å motta støtte, på tross av at dette kan sette arbeidsplasser i fare?

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Selv om det går godt i norsk økonomi, sliter mange bedrifter med høye strømkostnader. Derfor la regjeringen fredag 16. september 2022 fram strømtiltak for næringslivet med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode. Tiltakene er arbeidet frem i tett dialog og samarbeid med partene i arbeidslivet.
I energitilskuddsordningen vil bedrifter som gjennomfører energikartlegging kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøk-tiltak vil kunne få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. For bedriftene som velger å investere i enøk-tiltak kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden i tillegg. Enøk-støtten vil i stor grad kunne gis til tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.
Regjeringen begrenser adgangen til utbytte i 2023 for tilskuddsmottakere fordi energitilskuddet, som hentes fra fellesskapets midler, skal gå til å hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode for å trygge arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet i påvente av at tilbudet av fastprisavtaler blir bedre. Dette siste er det klart viktigste tiltaket regjeringen har for næringslivet i møte med høye og ustabile kraftpriser. Vi vil fremme for Stortinget forslag til endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Regjeringen vil legge dette forslaget frem for Stortinget med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2023.
Energitilskuddet skal ikke gå til økte overføringer til bedriftseiere. Slike negative konsekvenser så vi med enkelte støtteordninger under covid-19-pandemien, hvor mange bedrifter økte sine overskudd og betalte ut store utbytter av skattebetalernes penger til sine eiere.
Regjeringen er klar over at mange eiere av små og mellomstore bedrifter tar ut utbytte blant annet for å betale formuesskatt, og at enkelte kan oppleve utbyttebegrensningen for 2023 som utfordrende. Det er imidlertid ikke mulig å lage ordninger som treffer alle individuelle bedrifters behov. Samtidig vil de fleste bedriftseiere kunne dekke formueskatten på andre måter enn gjennom utbetaling av utbytte. Jeg vil vise til at adgangen til å utbetale utbytte i 2023 ikke avgrenses i lånegarantiordningen som er en del av tiltakspakken. Jeg vil også vises til at NHO, Virke og LO oppfordrer Stortinget til å vedta pakken slik den foreligger, inkludert utbytteforbudet.
Energitilskuddsordningen som vi har lagt frem, vil gi sterke insentiver for bedrifter til å investere i energieffektivisering og løsninger som kan spare dem for strømutgifter på lengre sikt. Dette vil være bra for både bedriftenes lønnsomhet og for samfunnet i en tid med knapphet på strøm. Det må imidlertid være opp til hver bedrift og bedriftseier om en vil søke tilskudd fra energitilskuddsordningen og dermed si fra seg muligheten til å utbetale utbytte i 2023.