Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2918 (2021-2022)
Innlevert: 16.09.2022
Sendt: 16.09.2022
Besvart: 25.09.2022 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Har Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller Den europeiske menneskerettsdomstols praksis endret seg siden 21. august 2021, da forrige regjering valgte å ikke la Etterretningslovens §7-3 tre i kraft?

Begrunnelse

Jeg viser til sak i NRK 11. september, 15. september og innslag i Kveldsnytt.
10. november 2020 besluttet Solberg-regjeringen i statsråd å utsette ikrafttredelse av Etterretningslovens kapittel 7 og 8, som omhandler såkalt «tilrettelagt innhenting», i påvente av en rettslig analyse av tre avgjørelser i EU-domstolen og to i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
Solberg-regjeringen nedsatte så en arbeidsgruppe ledet av FD, med deltakere fra JD, UD, KD og E-tjenesten. Arbeidsgruppen mente lovens § 7-3 kunne komme i konflikt med EMK og EU-domstolens krav. I statsråd 26. august 2021 vedtok daværende regjering derfor å la lovens kapittel 7 og 8 tre i kraft, med unntak av §7-3:

«Forsvarsdepartementet legger den rettslige analysen til grunn om at det er usikkert om etterretningstjenesteloven § 7-3 tilfredsstiller EMKs og EU-domstolens krav fullt ut. Det er behov for å utrede problemstillingen ytterligere, noe som også taler for at denne paragrafen ikke settes i kraft nå.»

«Når tilrettelegging etter § 7-3 ikke kan besluttes, kan heller ikke selve virkemiddelet tas i bruk, og det vil ikke finne sted noe menneskerettslig inngrep som ledd i informasjonsinnhenting for etterretningsformål. Eventuelle endringer i § 7-3 vil kunne behandles i Stortinget uten at man mister verdifull tid i utviklingsarbeidet.»

Stortinget skal behandle endringer i Etterretningsloven neste år, og saken er nylig sendt på høring. Behandlingen vil gi Stortinget anledning til å endre lovens kapitler om tilrettelagt innhenting for å bedre ivareta innbyggernes menneskerettigheter.
Sittende regjering lot likevel §7-3 tre i kraft umiddelbart i statsråd 2. september 2022. I forarbeidene til resolusjonen står det ingenting om at regjeringen nå finner paragrafen i samsvar med den internasjonale rettstilstanden. Det ser ut til at de forhold som høsten 2021 talte til å ikke la paragrafen tre i kraft, fortsatt står ved lag.

Spørsmålet er hvorfor regjeringen forserer ikrafttredelse av §7-3, uten å henvise til endringer i internasjonal rett og uten å vente på at Stortinget kan inkorporere disse i loven. Regjeringens instruks til E-tjenesten ser ikke ut til å bote på dette, da et menneskerettsbrudd er et menneskerettsbrudd uavhengig av om formålet var «utviklingsarbeid».

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 16.09.2022 med spørsmål fra stortings-representant Bjørnar Moxnes om Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller Den europeiske menneskerettsdomstols praksis har endret seg siden 21. august 2021, da forrige regjering valgte å ikke la etterretningstjenestelovens § 7-3 tre i kraft.
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) har ikke blitt endret siden i fjor høst. Det er heller ikke endring i praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) av betydning for etterretningstjenesteloven § 7-3 i denne perioden.
Etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 ble ved kongelig resolusjon 26. august 2021 vedtatt satt i kraft med virkning fra 1. januar 2022, med unntak av § 7-3. Som stortingsrepresentanten viser til hadde den forrige regjeringen før ikrafttredelsen utarbeidet en rettslig analyse av relevant rettspraksis fra EMD og EU-domstolen som var avsagt etter at etterretningstjenesteloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2020. Det rettslige analysen konkluderte ikke med at § 7-3 var i strid med internasjonal rett, men det fremgår at man så behov for å foreta en nærmere utredning av beslutningsprosessen i § 7-3 for å vurdere om det burde foreslås ytterligere rettssikkerhetsgarantier. Det ble blant annet vist til at man burde vurdere om beslutningskompetansen til å pålegge ekomtilbydere å utlevere kommunikasjonsstrømmer for etterretningsformål burde legges til en uavhengig instans.
Et høringsnotat som vurderer disse spørsmålene, inklusive de menneskerettslige aspekter ved tilretteleggingsplikten, ble sendt på alminnelig høring 27. juni i år. Departementet anbefaler i høringsnotatet at beslutningskompetansen for å ilegge ekomtilbydere en tilretteleggingsplikt for å etablere et søkegrunnlag som grunnlag for etterretningsbaserte søk og innhenting bør flyttes fra sjefen for Etterretningstjenesten og legges til domstolene. Departementet mener at beslutning om tilrettelegging som grunnlag for testinnhenting og testanalyse fortsatt bør ligge hos sjefen for Etterretningstjenesten, slik den gjør etter gjeldende rett. Som det fremgår av høringsnotatet vil løsningen styrke rettssikkerheten på speilingstidspunktet, samtidig som den er tilpasset de tekniske og faktiske realiteter slik at den kan gi reell merverdi som rettssikkerhetsmekanisme, og være i tråd med menneskerettslige krav.
I resolusjonen som ble vedtatt av Kongen i statsråd 2. september i år, vises det til at ikrafttredelsen ikke innebærer en endring av forslaget om justert § 7-3 som er sendt på høring. Det vises til at høringsnotatet fortsatt foreslår at sjefen for Etterretningstjenesten skal kunne treffe beslutning om at ekomtilbydere skal tilrettelegge for testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester. Ikrafttredelsen ble vedtatt samtidig med en instruks som strengt begrenser beslutningskompetansen til sjefen for Etterretningstjenesten til beslutninger begrunnet i test- og utviklingsformål. Med henvisning til det som er sagt over om menneskerettslig vurdering av § 7-3 blir det dermed ikke riktig å kategorisere testaktiviteten som «menneskerettighetsbrudd», slik representanten gjør i begrunnelsen for sitt spørsmål.