Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2919 (2021-2022)
Innlevert: 16.09.2022
Sendt: 16.09.2022
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 23.09.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mener statsråden det er betimelig at mennesker med amputerte armer og bein ikke får HC-kort, og vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av forskriften som regulerer utsteding av HC-kort, slik at alle som har behov for HC-kort får det innvilget?

Begrunnelse

I mediene har vi kunnet lese om en kvinne med amputerte armer og ben som ikke har fått innvilget HC-kort av Oslo kommune. Dessverre har vi kunne lese tidligere om flere saker der personer med sterke behov for HC-kort ikke har fått det innvilget. Det gir naturligvis mennesker med bevegelsesnedsettelser mindre frihet i hverdagen, der det blir vesentlig vanskeligere å gjennomføre daglige gjøremål. Fremskrittspartiet er tydelige på at mennesker med bevegelsesnedsettelser skal få innvilget HC-kort dersom de ønsker og har behov for det. Med dagens forskrift ser man tydelige mangler, ved at kriteriene i stor grad kan styres gjennom tolkning. Det fører til store forskjeller mellom hvor strenge de forskjellige kommunene er i behandlingsprosessene av HC-kort.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede har som formål å sikre et tilgjengelig parkeringstilbud for forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette.
Det er etter forskriften to vilkår som må være oppfylt for å få innvilget søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det første er at søkeren ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Det andre vilkåret er at søkeren må ha et særlig behov for parkeringslette knyttet til arbeid, bosted eller annen aktivitet.
Det er kommunen der søkeren bor som etter forskriften behandler søknader om parkeringstillatelse. Kommunen skal ved sin behandling foreta en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av om vilkårene er oppfylt og om det er grunnlag for å utstede parkeringstillatelse.
Jeg kan ikke kommentere den konkrete enkeltsaken som det vises til i spørsmålet og bakgrunnen for spørsmålet, da det er Oslo kommune som er rett myndighet til å behandle denne. Men jeg vil understreke at forskriften gir et rammeverk for slike saker, og det er kommunen som må gjøre gode skjønnsmessige helhetsvurderinger ved behandlingen av hver enkelt sak. Jeg viser også til at den som får avslag på søknad kan klage, og få en fornyet vurdering av saken.
Jeg viser ellers til at tillatelsene utstedes for maksimalt fem år av gangen. Dette gjelder også i tilfelle der det medisinske grunnlaget for å få utstedt tillatelse er uendret, da det blant annet kan skje endringer i behovet for parkeringslette.
Videre kan jeg opplyse at nye retningslinjer til forskriften om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, utarbeidet i samarbeid med blant annet representanter for de forflytningshemmedes organisasjoner, er til avsluttende behandling i Samferdselsdepartementet. Retningslinjene er ment å gi støtte til kommunene i deres behandling av slike saker, informasjon til andre brukere og bidra til likere behandling mellom kommunene.