Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2935 (2021-2022)
Innlevert: 19.09.2022
Sendt: 19.09.2022
Besvart: 26.09.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva foretar statsråden seg for å sikre at Nav yter tilstrekkelig hjelp til mennesker som nå mangler penger til strøm og mat?

Begrunnelse

Den siste tida har flere hjelpeorganisasjoner slått alarm om raskt voksende matkøer i norske byer.
«Matkøene har på kort tid blitt dobbelt så lange og vel så det. Vi ser stadig nye ansikter som man kunne omtalt som ‘vanlige’», fortalte Frelsesarmeens Håkon Løtveit til NRK i forrige uke.
I VG forteller Matsentralen, som distribuerer mat videre til organisasjoner som driver med matutdeling til trengende, om en fortvilt situasjon. «Der det deles ut mat, er det nå køer. Det er det over hele landet», sier styreleder Cristiano Aubert.
Situasjonen er nå så vanskelig for mange at organisasjonen Dyrehjelperne, som normalt skal dele ut mat til dyr, nå i stedet har begynt å dele ut mat til mennesker.
Frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå Kors og Matsentralen gjør en uvurderlig jobb. Samtidig er det grunnleggende sett et offentlig ansvar å sikre at ingen sulter i hjel i Norge. Veksten i matkøer i norske byer viser at Nav ikke lykkes godt nok med å hjelpe dem som nå sliter på grunn av raskt voksende priser på mat og strøm. Når så mange nå må stille seg i matkø, tyder det på at ytelser som sosialhjelp, uføretrygd, pensjon, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd ikke strekker til. I møte med en ekstrem prisvekst har mange mottakere av Nav-stønader opplevd å bli flere tusen kroner fattigere enn de var i fjor.
Nav har uavhengig av årsakene bak et ansvar for å hjelpe mennesker som befinner seg i en nødsituasjon. Men en forutsetning for at man kan få hjelp av Nav, er at man får tak i Nav. En ny rapport fra Helsetilsynet viser at av 70 undersøkte kommuner, har 49 Nav-kontor som er åpne for såkalte drop in-besøk seks timer eller mindre i uka. Tilsynet finner også at det er svart vanskelig å komme i kontakt med Nav på telefon. Dette rammer særlig de som trenger hjelp i en nødssituasjon. Det ligger i sakens natur at slike nødssituasjoner sjelden er planlagt i forkant.
De som har behov for akutt hjelp til mat, strøm eller bolig har behov for at Nav er åpent og tilgjengelig.
Spørsmålet er om statsråden nå foretar seg noe for å sikre at Nav er i stand til å hjelpe flere av dem som i dag står i matkø i landets byer.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Gode velferdstjenester er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Vi skal ha et samfunn med gode velferdstjenester og et sterkt sikkerhetsnett for dem som trenger det.
Denne regjeringen skal føre en økonomisk politikk som gir trygghet for vanlige folks hverdagsøkonomi. Det gjør vi best ved at vi nå i høst legger frem et budsjett som både demper prisveksten, fordeler rettferdig og utjevner sosiale forskjeller.
Som representanten Kristjánsson påpeker, er det mange som nå sliter ekstra med å få endene til å møtes. Det er en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst. I en slik situasjon har denne regjeringen bl.a. varslet at den vil fortsette å hjelpe folk med høye strømregninger så lenge krisen varer.
Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk sosialhjelp. Departementet utarbeider statlige retningslinjer for økonomisk sosialhjelp som inneholder satser. Disse justeres ordinært årlig i tråd med forventet prisvekst. Satsene er imidlertid veiledende, og kommunene har både rett og plikt til å gjøre individuelle vurderinger av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold.
I tillegg til den årlige justeringen, ble de veiledende satsene i år oppjustert til 3,4 prosent i begynnelsen av juli. Bakgrunnen for denne ekstraordinære økningen var økte levekostnader, og er i tråd med anslagene for prisveksten i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Jeg vil allikevel gjøre oppmerksom på at prisveksten den seneste tiden i stor grad gjelder utgifter som ligger utenfor satsene for økonomisk sosialhjelp, som strøm, bolig og drivstoff. Dette er utgifter som varierer mye. Derfor skal de i alle tilfeller vurderes konkret og individuelt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i juni i år videreformidlet informasjon fra departementet til statsforvalterne om prisvekstens betydning for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Det ble blant annet understreket at NAV-kontoret både har rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak og at dette ikke minst er viktig i en situasjon med økte priser på nødvendige livsoppholdsutgifter.
NAV har et særskilt ansvar for å være tilgjengelig for dem som av ulike årsaker har behov for sosiale tjenester. For råd og veiledning, for eksempel ved individuelle vurderinger om økonomisk sosialstønad, vil det som hovedregel være mest hensiktsmessig med en planlagt avtale, slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. NAV-kontoret skal allikevel fortsatt være det siste sikkerhetsnettet for dem som også trenger akutt sosialstøtte eller tak over hodet. Personer med slike behov skal kunne få hjelp uten avtale på forhånd. Dette stiller krav til hvordan det enkelte NAV-kontor sikrer tilgjengeligheten til tjenestene.
Som representanten Kristjánsson tar opp, påpeker Helsetilsynet i sin rapport at de mest utsatte brukerne ikke alltid får tilstrekkelig tilgjengelige tjenester og kontakt med NAV-kontoret når det er nødvendig, bl.a. fordi det kommunale NAV-kontoret ikke alltid svarer på telefon som kommer fra bruker via NAV Kontaktsenter. Som en del av oppfølgingen etter gjennomgangen fra Helsetilsynet, har Arbeids- og velferdsdirektoratet i brev til alle landets kommuner bedt om at alle kommuner oppretter en vakttelefon som NAV Kontaktsenter kan nå.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har også bedt alle fylkesdirektører om å ta opp spørsmål om åpningstider og vakttelefon med alle kommuner i partnerskapsmøtene i NAV-kontorene fremover.
Jeg legger vekt på at både Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune nå følger opp rapporten og anbefalingene fra Helsetilsynet. Det er nødvendig for å sikre god tilgjengelighet for alle som har behov for tjenester fra NAV. Det er likevel den enkelte kommune og det enkelte NAV-kontor som kan vurdere detaljene i hvordan dette praktisk kan gjøres til beste for brukerne med ulike behov i ulike deler av landet.