Begrunnelse

I august sendte klima- og miljødepartementet brev til ESA med forslag til norsk CO2-kompensasjonsordning for å unngå ESAs krav om at egenkraft skal kompenseres gjennom ordningen. I følge departementet ville kompensasjon for egenkraft koste 900 millioner kroner mer enn budsjettert for støtteåret 2021.
Kravene fra ESA vil i følge Klima- og miljødepartementet medføre at kostnaden ved ordningen for CO2-kompensasjon for perioden fram mot 2030 blir betydelig høyere enn tidligere antatt. Samlet er ordningen nå anslått til å koste om lag 100 milliarder kroner fram til 2030. Av beløpet på 100 milliarder utgjør egenkraften om lag 18 milliarder kroner. Til sammenligning var de samlede kostnadene til CO2-kompensasjon knapt 7 milliarder kroner for perioden 2013-2020.
I følge Klima- og miljødepartementet har regjeringen ikke ønsket å utbetale CO2-kompensasjon på egenkraft, da man anser det for å være urimelig å kompensere for strøm som Hydro lager selv, og uansett slipper å betale for i strømmarkedet. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har uttalt til Klassekampen og Teknisk Ukeblad at denne kostnaden allerede vil slå inn i årets statsbudsjett, og omtalt kompensasjonen som “en gavepakke jeg vet mange syns er urimelig”.
Eivind Kallevik, konserndirektør i Hydro Aluminium Metal opplyser til Klassekampen 16. september at Hydro vil «forholde seg til ordningen slik den er besluttet av EU og implementert av norske myndigheter» og søke på kompensasjonen.
Nærings -og fiskeridepartementet sitter i dag med 34,26 % eierandel i Hydro, mens Folketrygdfondet sitter med 6.18 % eierandel. Tredje største eier er State Street Bank med 2,6 % og fjerde største er JP Morgan med 1,25 %. Norske myndigheter sitter altså med rundt 40 % eierskap, og har i praktiske formål stor makt over selskapet.