Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2941 (2021-2022)
Innlevert: 19.09.2022
Sendt: 20.09.2022
Besvart: 27.09.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hvilke konkrete tiltak for etterforskning og ansvarliggjøring vil Norge bidra til å iverksette etter FN-rapporten om Kinas menneskerettsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten i Xinjiang?

Begrunnelse

FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet publiserte 31. august en rapport som slo fast at Kina begår omfattende menneskerettsbrudd, og det som kan være begått forbrytelser mot menneskeheten mot uighurene i Xinjiang/Øst-Turkestan. Bachelet mener at FNs menneskerettighetsråd bør bruke rapporten til å sette i gang en omfattende etterforskning av «den kinesiske regjeringens forbrytelser mot menneskeheten rettet mot uigurer og andre».
Norge har tidligere flere ganger uttrykt "bekymring" for situasjonen, men har ikke tatt til orde for å iverksette tiltak. Utenriksminister Anniken Huitfeldt uttalte i en interpellasjonsdebatt i Stortinget 15. februar at menneskerettighetssituasjonen i Kina ikke vil få noen innvirkning på regjeringens forsøk på å få i stand en frihandelsavtale med Kina.
MDG ønsker å få klarhet i om dette ligger fast også etter at FN-rapporten nå utvetydig slår fast Kinas omfattende og systematiske overgrep mot egen befolkning. Og vi ønsker at regjeringen redegjør for hvilke konkrete grep den planlegger for å følge opp rapporten.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Bilateral dialog og multilateralt samarbeid er våre viktigste virkemidler i arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettigheter. Norge har jevnlig uttrykt bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang. Dette tok jeg også direkte opp i samtalen jeg hadde med Kinas utenriksminister Wang Yi da vi møttes i New York i forrige uke.
Ved publiseringen av rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) gjentok jeg at Norge oppfordrer kinesiske myndigheter til å respektere alle sine menneskerettighetsforpliktelser, stoppe vilkårlig frihetsberøvelse av uigurer og andre minoriteter, og til å samarbeide fullt ut med FNs menneskerettighetsinstitusjoner for å sikre overholdelse av bindende, internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter er grundig, og presenterer funn som er svært bekymringsfulle. Konklusjonen i rapporten er at det er begått alvorlige menneskerettighetsbrudd i Xinjiang mot uigurer og andre muslimske minoriteter, og at handlingene kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.
Norge var blant landene som oppfordret høykommissæren til å publisere rapporten om Xinjiang. Vi har også bedt om at initiativ tatt av høykommissæren bør følges opp av Menneskerettighetsrådet. Norge støtter videre dialog mellom OHCHR og kinesiske myndigheter om menneskerettighetsspørsmål. Vi mener for øvrig at det er mer effektivt når en bredere gruppe land står sammen når vi diskuterer spørsmål knyttet til menneskerettighetsbrudd. Vi tar derfor del i en aktiv dialog med andre medlemmer i Menneskerettighetsrådet om hvordan rapporten fra OHCHR bør følges opp.
Vi må fremme norske interesser på en helhetlig måte. Selv om det er næringsministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina, vil jeg understreke på generelt grunnlag at næringsinteresser ikke står i motsetning til menneskerettigheter. Norge og EFTA har handelsavtaler med flere land hvor menneskerettighetene er under press, og gjennom WTO har Norge og Kina allerede et omfattende handelssamkvem. Norsk næringsliv som er aktive i Kina, forventes å etterleve OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt gjøre risikovurderinger i tråd med den nylig vedtatte åpenhetsloven.