Cato Brunvand Ellingsen (SV): Hva tenker statsråden om at satsene på grunn- og hjelpestønad ikke er endret siden 2019 og hvilke tiltak tenker hun at treffer best for å sikre at ikke funksjonsnedsatte havner i en «fattigdomsfelle» i møte med dyrtid?
Begrunnelse
Grunn- og hjelpestønadene er ment å kompensere for de ekstra utgiftene funksjonsnedsatte og eventuelt deres familier har. Verken satsene eller hva som dekkes kompenserer for de merutgiftene en har ved å være funksjonsnedsatt.
Når kriser rammer oss alle, rammer det ofte funksjonsnedsatte ekstra hardt. Når det meste blir dyrere øker også disse ekstra utgiftene. Dette er ofte utgifter som en ikke kan velge bort. Det kan være til den ekstra hjelpen de trenger i hjemmet med gutten med atferd som utfordrer eller utgifter til bilhold eller klesvask. Funksjonsnedsatte har ofte i utgangspunktet dårligere økonomi enn andre, mindre muligheter til å tjene inn ekstra, og også mindre muligheter til å spare. Sjelden kan fossilbilen byttes ut med el-bil, sykkel eller kollektivtransport. Varmen i huset kan ikke skrus ned på grunn av at det kan medføre forverret tilstand.
Mari S Hansen skriver:
«Eg slit kler grunna rullestol og har no ei dame som reparer kleda mine når saumane ryk. Eg vaskar på kortvask for å spara straum. Eg kan ikkje skru ned varmen, då får eg smerter og spasmar.»
Satsene på grunn- og hjelpestønad har på ingen måte fulgt den generelle prisutviklingen og særlig nå blir det svært tydelig at funksjonsnedsatte står i fare for å havne i en «fattigdomsfelle». Funksjonsnedsatte drar selvsagt også nytte av de generelle ordningene som er iverksatt, men merkostnadene ved å ha en funksjonsnedsettelse blir ikke kompensert.