Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2959 (2021-2022)
Innlevert: 20.09.2022
Sendt: 21.09.2022
Besvart: 28.09.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): 8 år har gått siden 3. august 2014, da IS gjennomførte brutale angrep mot jesidi-befolkningen i Irak og Syria.
Når vil utenriksministeren anerkjenne overgrepene som ett folkemord slik som EU, FN og en rekke andre land har gjort?

Begrunnelse

3. august 2014 gikk IS til angrep på Sinjar-området i Irak, der den etniske og religiøse folkegruppa jesidiene holdt til. Angrepet hadde som erklært hensikt å utslette jesidiene fullstendig. Som et resultat av folkemordet ble over 5000 gutter, menn og eldre kvinner drept. Mens over 6000 kvinner og barn ble bortført. Kvinnene og barna ble solgt som sexslaver og grov seksualisert vold ble brukt som et våpen i folkemordet. I dag er fortsatt nærmere 3000 kvinner og unge jenter savnet. Som følge av angrepene ble mer enn 300.000 jesidier drevet på flukt. Flertallet av disse lever nå snart på niende året under elendige forhold i teltleirer.
Per i dag har bl.a. USA, England, Frankrike og Nederland anerkjent folkemordet mot jesidiene, kristne og andre religiøse minoriteter. I tillegg har også Europaparlamentet enstemmig anerkjent folkemordet. Også UNITAD, et FN organ har konkludert med at det ble begått folkemord mot jesidiene. Utenriksministeren har selv i ett skriftlig spørsmål til daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide den 16.10.2019 vist til at FN har omtalt handlingene mot jesidiene som folkemord.
Norge er forpliktet til å følge FNs folkemordskonvensjon. Den forbyr ikke bare folkemord. Den krever også at medlemsstatene straffeforfølger dem som begår forbrytelsen. Dette betyr at Norge er forpliktet til å straffeforfølge de ansvarlige for folkemordet. Da må vi i det minste starte med å anerkjenne det. Tyskland har tatt grep for å følge våre felles internasjonale forpliktelser. I 2021 benyttet de seg av universell jurisdiksjon for å straffeforfølge en irakisk IS-terrorist som ble dømt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten m.m. i en tysk domstol. Det internasjonale samfunnet har bevist at IS sine handlinger oppfyller kravene for folkemord iht. lovverket. Da er det langt på overtid at Norge også anerkjenner hva jesidiene ble utsatt for. Norge har et ansvar for å hjelpe de overlevende ofrene, så vel som et ansvar for å identifisere og straffe dem som utfører folkemord.
Fredsprisvinner og jesidi Nadia Murad uttalte følgende når hun mottok fredsprisen: Tusen takk for denne æren, men det er fortsatt et faktum at den eneste prisen i verden som kan gjenopprette verdigheten vår er rettferdighet og straffeforfølgning av forbryterne.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det hersker ingen tvil om at ISILs brutale handlinger og omfattende overgrep mot jesidiene må anses som grove brudd på folkeretten. Forbrytelsene mot jesidiene ble begått både i Irak og Syria. Norge har konsekvent arbeidet for at de som har begått disse uhyrlige overgrepene må stilles til ansvar.
Som medlem av FNs sikkerhetsråd bidro Norge til å utvirke at Rådet den 15. september i år enstemmig vedtok å fornye mandatet til UNITAD, FNs organisasjon som etterforsker og arbeider for å fremme ansvarlighet for forbrytelser begått av ISIL. UNITAD ble opprettet i 2017. Opprettelsen skjedde på anmodning fra den irakiske regjeringen. Organisasjonen gjør en svært viktig jobb.
Den 3. august hvert år er en dag til minne om ISILs forbrytelser mot jesidiene. I år er det åtte år siden disse ugjerningene ble begått. Den 3. august i år understreket lederen for UNITAD at det er fremgang i arbeidet med å etterforske og stille de ansvarlige til ansvar for sine uhyrlige handlinger. En viktig del av UNITADs arbeid er å samle inn bevis. Det siste året har UNITAD bidratt til å åpne og undersøke flere massegraver. Dette er en trist, tidkrevende men viktig oppgave. UNITAD bidrar til å identifisere ofrene. Familien kan deretter – endelig – gi sine kjære en verdig begravelse.
Videre har Norge støttet opp om arbeidet til FNs uavhengige granskningskommisjon for Syria. Denne har konstatert at terror-organisasjonen systematisk og gjennomgående begikk krigsforbrytelser og andre alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett. Dette inkluderte drap, tortur, voldtekt og seksualisert vold, rekruttering og bruk av barnesoldater.
Norge har ikke tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak verken i regjering eller Stortinget. Begrepet folkemord er definert i FNs folkemordskonvensjon av 1984 og Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen av 1998. Det er et rettslig begrep med et klart definert innhold. I tillegg til at visse handlinger må ha funnet sted, rettet mot en bestemt gruppe, må de være begått med den hensikt å ødelegge helt eller delvis gruppen som sådan. Å konstatere en slik strafferettslig hensikt forutsetter en bevismessig vurdering. Det er domstolene som er best skikket til å foreta en slik vurdering.
Norge uttaler seg derfor på generelt grunnlag ikke om overgrep rettet mot en bestemt gruppe kan ansees som folkemord. Denne prinsipielle linjen har ligget fast under vekslende regjeringer. Når det er sagt vil Norge selvsagt forholde seg til konkrete konklusjoner om internasjonale forbrytelser trukket av domstoler gitt at det har vært gjennomført en objektiv rettsprosess i samsvar med folkeretten.