Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2972 (2021-2022)
Innlevert: 22.09.2022
Sendt: 22.09.2022
Besvart: 29.09.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil statsråden fremme forslag om revidering av straffeloven § 185 for Stortinget?

Begrunnelse

Den seneste tiden har det versert flere saker for norske domstoler som gjelder straffeloven § 185 – den såkalte «hat-paragrafen». Fremskrittspartiet har hele tiden vært motstandere av denne bestemmelsen, da vi på prinsipielt grunnlag er motstandere av enhver beskjæring av ytringsfriheten.
Det de verserende sakene for norske domstoler har vist, er at straffeloven § 185 også undergis vidt forskjellige tolkninger. Det vises til dom avsagt av Høyesterett den 08.09.22 hvor det med stemmetallet 3-2 ble konstatert at en ytring ble rammet av bestemmelsen, og flertallet begrunnet dette med at ytringen ble fremsatt overfor en person under 18 år. Det fremgår av domspremissene at en tilsvarende ytring overfor en person over 18 år ikke ville ha vært straffbart.
Førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo har kommentert dommen i en artikkel i Juridika og til nettstedet Rett24. Kierulf mener dommen senker terskelen for hva som er straffbare ytringer, videre oppfordrer hun til at Stortinget bør ta en ny gjennomgang av straffeloven § 185 og hvilket virkeområde den skal ha. Det pekes særlig på følgende uttalelser:

«Jeg mener dommen er siste tilskudd til en utvikling som er gått gradvis over de siste 10 årene. Den sentrale tanken bak straffeloven § 185 var opprinnelig å ramme ytringer som skaper hat i samfunnet mot minoriteter. Man kan tenke seg nazistisk retorikk, eller slik man hisset opp til forfølgelsene i Rwanda. Tanken var ikke egentlig at paragrafen skulle beskytte enkeltindivider mot følelsen av å bli krenket. Dette er da også grunnen til at loven stiller som vilkår at ytringen er fremsatt offentlig, sier Kierulf.»

https://rett24.no/articles/mener-stortinget-bor-se-pa-hat-paragrafen-pa-nytt
Spørsmålsstiller mener dagens forståelse av straffeloven § 185 er et vesentlig innhugg i ytringsfriheten, og at den går lengre enn det som var Stortingets intensjon ved vedtagelsen av loven. Videre er jeg enig med Førsteamanuensis Kierulf i at Stortinget nå bør se på denne bestemmelsen på nytt. Det bes derfor om en tilbakemelding på om statsråden vil fremme forslag for Stortinget om revidering av bestemmelsen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Ytringsfriheten er en bærebjelke i et demokratisk samfunn. I Norge er ytringsfriheten blant annet nedfelt i Grunnloven § 100. Ytringsfriheten er likevel ikke absolutt. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (RDK) forplikter statene til å kriminalisere ytringer som gir uttrykk for ideer om raseoverlegenhet eller rasehat, ytringer som oppfordrer til rasediskriminering og ytringer som oppfordrer til vold «mot en rase eller gruppe personer av en annen hudfarge eller etnisk opprinnelse». Et forbud mot hatefulle ytringer er nødvendig for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter konvensjonen.
Det er grunn til å understreke at Høyesterett ved anvendelsen av straffelovens forbud mot hatefulle ytringer har trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne og ytringer som angriper en eller flere personer. Det klare utgangspunktet er at meningsytringer om et emne, for eksempel kritikk av en religion eller en kultur, ikke rammes av forbudet. Dette gjelder også svært nedsettende uttalelser. Det skal mindre til for at ytringer som angriper personer og grupper rammes av forbudet. Rettspraksis viser også at det har betydning hva slags sammenheng ytringene er fremsatt i.
Meningsytringer som er avgitt som en del av samfunnsdebatten ligger i kjerneområdet for utsagn som beskyttes etter Grunnloven § 100. Utsagn som er fremsatt utlukkende i en sjikanøs sammenheng, nyter derimot beskjedent grunnlovsvern.
Ytringsfrihetskommisjonen har i sin utredning, NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale, foreslått at straffeloven § 185 om hatefulle ytringer endres for å gjøre bestemmelsen mer forståelig og å tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart. Utredningen inneholder i punkt 10.7.1 to alternative forslag til ny ordlyd. Utredningen vil bli sendt på høring i uke 39. Etter mitt syn vil det være hensiktsmessig å vurdere eventuelle endringer i straffeloven § 185 som ledd i oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning.
Regjeringen har forøvrig varslet at den vil utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og at den vil sørge for at elevene får mer kunnskap og informasjon om hatefulle ytringer og konsekvenser av rasisme gjennom skoleløpet.