Svar
Jan Christian Vestre: Regjeringens viktigste tiltak for næringslivet i møte med høye og ustabile kraftpriser, er å få på plass endringer i grunnrenteskatten for vannkraft. Målet er å gjøre det gunstigere for kraftleverandørene å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler til sine kunder. Regjeringen tar sikte på at nevnte skatteendringer kan tre i kraft fra nyttår. I påvente av at tilbudet av fastprisavtaler bedres, lanserte regjeringen den 16. september flere tiltak som skal hjelpe strømintensive foretak i en overgangsperiode. Disse har blitt konkretisert i forslag som ble lagt frem for Stortinget i dag, 30. september.
Regjeringen foreslår å opprette en lånegarantiordning og en energitilskuddsordning for næringslivet, som anslås å omfatte om lag 20 000 bedrifter i områder med særlig høye strømpriser. Ordningene er utarbeidet i tett dialog med partene i arbeidslivet, og vil bidra til å trygge arbeidsplasser og næringsvirksomhet lokalt. NHO, LO og Virke oppfordrer derfor Stortinget til å vedta ordningene som regjeringen har lagt fram.
Regjeringen foreslår å benytte to strømrelaterte vilkår som inngangskriterier til ordningene. Det ene kriteriet er at bedrifter må ha minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022, målt som strømkostnadenes andel av ordinær omsetning, mens det andre er at bedriftens strømpris må ha minst doblet seg i løpet av det siste året.
Strømintensitet regnes som strømkostnadenes andel av omsetningen. Dette er en relativ størrelse, som viser til forholdet mellom strømkostnader og omsetning. En avgjørende faktor for om bedriften omfattes av ordningen eller ei, er altså i hvilken grad strømkostnadene varierer i takt med omsetningen. Mens en klesbutikk eller bank vil ha om lag samme strømkostnader uavhengig av sin omsetning, vil en industribedrift eller et alpinanlegg få økte strømkostnader, jo høyere aktiviteten/produksjonen er.
En bedrift som har aktivitet kun i deler av året, vil kunne omfattes av ordningen på lik linje med helårsbedrifter, dersom den kortere driftsperioden inkluderer alt av strømkostnader og omsetning. Hvis all produksjon og strømforbruk skjer i første halvår, mens alle inntekter/ omsetning kommer i andre halvår, vil derimot målt strømintensitet i første halvår gi et skjevt bilde av de faktiske forhold i bedriften. Dette er vi klar over, som følger av at det ikke er mulig å dekke alle bedrifters behov gjennom en slik ordning, men jeg mener likevel at det valgte kriteriet treffer de fleste strømintensive bedrifter godt. Det gjelder også for alpinanlegg, som har en viktig del av sin aktivitet i første halvår, og som benytter strøm direkte inn i driften.
Alpinanlegg som oppfyller kravene til ordningen, vil kunne søke om støtte basert på sine strømkostnader i oktober-desember 2022. Dette er viktig, gitt at det er en periode der mange alpinanlegg bruker mer strøm enn vanlig. I tillegg vil bedriftene som fyller kravene, kunne søke om energitilskudd til å gjennomføre enøk-tiltak, noe som vil bidra til å redusere deres strømforbruk og -kostnader på sikt.