Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2983 (2021-2022)
Innlevert: 23.09.2022
Sendt: 23.09.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 30.09.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Farleden til Borg havn skal mudres og utbedres. Området er preget av store mengder miljøgifter i sedimentene. Likevel er det nå planlagt benyttet sjødeponi for massene som skal mudres, slik at man potensielt flytter det som er giftige masser preget av årevis med forurensning til et annet sted i sjøen hvor miljøgiftene kan spre seg.
Vil statsråden legge til rette for at det avsettes nok midler til at arbeidet som helhet kan gjøres mer bærekraftig ved bruk av sugemudring og landdeponi?

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: I gjeldende Nasjonal transportplan (Meld. St. 20 (2020-2021) Nasjonal transportplan 2022-2033) er tiltaket Innseiling Borg havn blant prosjektene som er prioritert for oppstart i perioden 2022-2027. Farvannet inn til Borg havn er trangt og krevende, og innseilingen grunnes opp av sedimenter som føres ut med Glomma. Dette gir seilingsrestriksjoner for store fartøy, og uten tiltak vil disse fartøyene på sikt ikke kunne anløpe Borg havn. Innseilingen skal derfor utdypes for å ivareta sjøtransportens behov for framkommelighet og sikkerhet.

Slik tiltaket nå planlegges, innebærer det mudring og oppgradering av navigasjonsinnretninger i farvannet. Røsvikrenna utdypes til 12 meter dybde i 90 meter bredde, snuplassen ved Fuglevikbukta utdypes til 11 meter dybde i en vendesirkel med 290 meter i diameter og det etableres nye seilingsmerker i Røsvikrenna og snuplass. Tiltaket vil samlet sett bedre fremkommeligheten gjennom Røsvikrenna, og dermed redusere sannsynligheten for grunnstøtinger og kollisjoner, redusere sannsynligheten for miljøforurensning i et område med nærliggende naturreservat og øke forutsigbarheten i transportutviklingen.
Tiltaket omfatter videre deponering av om lag 0,5 millioner kubikkmeter masse i sjødeponi. I tillegg skal de mest forurensede sedimentene, anslått til litt over 0,2 millioner kubikkmeter, deponeres på land ved godkjent mottak. Det er satt strenge vilkår til håndtering av masser, både i sjø og på land, for å sikre at det ikke påvirker naturmangfoldet negativt. Tiltaket er regulert i reguleringsplaner som er vedtatt av Hvaler kommune og Fredrikstad kommune samt at Miljødirektoratet har gitt tillatelse etter forurensningsloven.
Kystverket gjennomfører høsten 2022 et forberedende prosjekt med prøvemudring i tiltaksområdet. Håndtering av rene og forurensede masser samt utprøving av ulike avbøtende tiltak og videre kunnskapsinnhenting inngår i det forberedende prosjektet. Hensikten er å gi et solid grunnlag for valg av metoder og tilnærming i hovedprosjektet og å sikre nødvendige utredninger og dokumentasjon med tanke på foreliggende vilkår i tillatelsen til mudring og dumping fra Miljødirektoratet.
Som fiskeri- og havminister er jeg opptatt av at vi skal ha rene og rike kyst- og havområder med god miljøtilstand. Ulike tiltak i sjø, for eksempel mudring og utdyping, er nødvendige for å redusere risikoen for ulykker og bedre fremkommeligheten for sjøtransporten i krevende farleder. Slike tiltak bidrar også til redusert risiko for akutt forurensning, som kan ha store negative konsekvenser for marint liv. Samtidig er det nødvendig å holde miljøpåvirkningen fra tiltak i sjø, for eksempel mudring og utdyping, så lav som mulig.
Miljømessig bærekraft, herunder å forhindre spredning av miljøgifter til miljøet fra massene som tas opp gjennom mudringen, er et tungtveiende hensyn i planleggingen av tiltaket Innseiling Borg havn. Med det forberedende prosjektet som nå gjennomføres, får Kystverket et solid faglig grunnlag for å velge en mudrings- og deponiløsning og iverksette avbøtende tiltak som minimerer skader på natur- og miljøverdiene i området. Samlet sett er jeg trygg på at Kystverket ivaretar hensynet til natur- og miljøverdiene i planleggingen og prosjekteringen på en god måte, og jeg ser ikke grunn til å gripe inn i de faglige vurderingene som gjøres.